Kristian Nygård studerte for å bli hva han kaller nøyaktig det motsatte av en tegneserieskaper. Men han ble det også. I oktober debuterer han med sin første tegneseriebok.

«Optipess» har vært i produksjon siden 2007, selv om det er først nå serien kommer i bokform. Som så mange andre stripeserier begynte den som et bidrag til en av Dagbladets tegneseriekonkurranser. Den vant ikke, men ble plukket ut blant de 25 beste, noe som var tilstrekkelig motivasjon til å fortsette for hans del. Blant annet ved å legge ut striper på nettserier.no, der forlagene også lette etter nye serier. Slik ble Optipess plukket opp av Schibsted, og fikk plass i bladet Kollektivet. Der gikk den i fem år, og Kristian husker to eller tre forskjellige redaktører på bladet i den perioden han var med. Mye senere, i 2018, fikk serien plass i bladet Nemi. Da Lise Myhre meldte overgang til Gyldendal, tok han selv kontakt med forlaget for å tilby dem Optipess. Nå har serien gått fast i bladet helt siden Gyldendal overtok publiseringen, og samme forlaget utgir også boka hans.

Kristian har ingen utdannelse som tegner, og Optipess-stripene til Dagbladets tegneseriekonkurranse var de første han hadde laget. Til daglig jobber han i et inkassobyrå, som han kaller det nøyaktig motsatte av å lage tegneserier. Han studerte ved Høyskolen i Nesna (nå en del av Nord universitetet), og bor i dag utenfor Drammen.

Optipess har en gjennomgangsfigur, en forfatter-avatar som likner litt på hvordan Kristian i alle fall pleide å se ut, og noen ganger dukker det opp en kjæreste som likner fra gang til gang, men miljøet skifter fra stripe til stripe. Hva som helst kan skje, met det som skjer er ofte litt bisart, eller mørk og makabert.

Serien utmerker seg også med mange kulturelle og populærkulturelle referanser. I begynnelsen var han redd for å overdrive dette, for han ville ikke risikere å fremmedgjøre leserne. Men etter hvert følte han at av visse ting har blitt så innarbeidet i den kulturelle sfæren at det er greit å bruke dem. Alle har en eller annen referansepunkt for zombier, for eksempel.  Han liker særlig å ta ting som skal være horror og vri på dem. Eller omvendt: ta noe som skal være litt koselig og gjøre det til horror. Han lar seg også inspirere grafisk, særlig når han bruker havet og klassisk mytologi som tema, og har utviklet en tresnitt-aktig tegnestil til utvalgte striper. Gustave Doré nevnes som en inspirasjonskilde her. Stort sett holder han seg til en mindre retro strek, men han synes det kan jo bli litt kjedelig alltid å tegne på samme måten.   

Første gangen Serienett intervjuet Kristian Nygård ble det snakket mye om nettpublisering. Særlig med tanke på Dagbladets nye tegneseriepolicy kommer vi ikke utenom det denne gangen heller. Etter å ha blitt antatt i Kollektivet, kom han på den ideen å oversette de stripene han allerede hadde ute på nett, til engelsk. Så han kjøpte domenet optipess.com for å legge ut de oversatte seriene der. Selv mener han å ha vært gjennom de publiseringsvariantene som finnes på internett. Ei stund var eneste inntektskilden reklame, men den er så å si borte nå.

Den gangen Kristian begynte med nettserier var det ikke vanlig å legge ut serier på sosiale medier. Folk skulle føres til nettstedet.  I dag er det helt omvendt; alle leser seriene på Facebook, Twitter, og særlig Instagram. Selve nettstedets rolle som en sentral hub har falt bort. Man føler seg komfortabel med å spre stripene litt mer, i alle fall på sine egne sosiale media-kontoer.  Der lever de i større grad sitt eget liv, ved at de blir delt videre, og det er også på de sosiale mediene at man finner de største kommentartrådene for en ny stripe.

På Instagram har han 124 000 følgere på verdensbasis, men han hadde ikke selv forutsett at det skulle bli det viktigste sosiale mediet for formidling av nettbaserte tegneserier. Han syntes det så smått og lite appellerende ut. Men tydeligvis vil folk ha det, i alle fall for korte formater som striper.

Men er det noen penger i det? Patreon er i dag trolig er den den beste muligheten de fleste serietegnere har til å tjene litt penger på nettpublisering.  For sin egen del har Kristian Nygård laget det følgende regnestykket: Av de 124 000 som følger ham på Instagram er det kanskje rundt fem prosent som klikker på profilen hans, og videre inn på Patreon-linken, og av de fem prosentene er det bare et fåtall som vil bidra. Det må man bare være innforstått med.


En bearbeidet versjon av dette intervjuet sto på trykk i Rana Blad 14. oktober.