Paco Roca rangeres som en av de viktigste spanske tegneserieskaperne i dag. Hvilke serier lager han, og hva er tilgjengelig i Skandinavia? Vi har sett nærmere på utgivelsene hans.
Arkivfoto av Kristian Hellesund.
Da den spanske tegneserieforskeren og kritikeren Gerardo Vilches var gjest på festivalen Frame i Praha i 2024, fikk de fremmøtte en solid gjennomgang av spansk tegneseriehistorie og tegneseriefeltet i Spania. Vilches er tilknyttet Universidad Europea de Madrid, og han har blant annet skrevet boken “Breve historia del cómic” fra 2014 som tar for seg tegneseriehistorie. På programposten i Praha brukte han begrepet “Graphic Novel Boom” for en periode fra 2008 og fremover der tegneserieromanen ble et stadig viktigere format for spanske serieskapere. Blant dem som har gjort seg gjeldende, er Paco Roca. Han ble trukket frem av Vilches som en spesielt interessant moderne spansk serieskaper.1
Paco Roca ble født i 1969. Han er kjent for sine emosjonelle tegneserier, som har fokus på familieliv, minner, gruppeprosesser, alderdom, historiske epoker og kollektiv hukommelse. Så langt er bare én av verkene hans utgitt på norsk – “Med hodet i skyene” fra 2023. Det er en historie om alderdom og demens med handling fra et sykehjem. Vi møter den tidligere banksjefen Emilio, og boken skildrer livet han og de andre beboerne har der. Da jeg anmeldte utgivelsen for Sydvesten 20. april 2023, la jeg vekt på hvor tragisk det er «å se hvordan demens kan endre et menneske, og flere situasjoner i boken handler mest om menneskeverd. Roca får godt frem både det egentlige mennesket og mennesket i demenssykdommen». I anmeldelsen ble det konkludert at boken både er «en godt utført skildring av hvordan demens kan utarte, men også som et innlegg i en diskusjon om en verdig eldreomsorg».
“Med hodet i skyene” er på mange måter det store internasjonale gjennombruddet til Paco Roca. Den fikk den spanske tegneserieprisen Premio Nacional del Cómic i 2008 og ble adaptert til animasjonsfilm i 2011. Boken har også blitt oversatt til flere språk, og den finnes blant annet på fransk, tysk, portugisisk, polsk, italiensk, dansk og svensk.
I fjor kom tegneserieboken “Huset” ut på dansk fra Forlaget Zoom. I likhet med “Med hodet i skyene”, er dette en varm og tankevekkende utgivelse. Tre søsken er hovedpersoner, og den ytre rammen er hvordan de rydder og ordner et feriehus etter at faren døde. Men det er mer ved historien enn dette. I prosessen med å gjøre huset klart for salg, vekker arbeidet minner om det de har opplevd i og rundt feriehuset. Utgivelsen blir dermed også en generasjonsfortelling som går i dybden på familiehemmeligheter og levd liv. Samtidig blir “Huset” noe mer enn en familiehistorie på godt og vondt. Boken speiler det spanske samfunnet gjennom flere tiår.


Forlaget Zoom har en ny tegneseriebok av Paco Roca på gang i august. Da kommer “Tilbage til Eden”, som er en danskspråklig utgave av “Regreso al Edén” fra 2020. Denne omtalen baserer seg på den engelske utgaven “Return to Eden”. Både “Huset” og “Tilbage til Eden” tar utgangspunkt i familiehistorien til Paco Roca. I “Tilbage til Eden” starter handlingen rundt et fotografi av moren. Det fører til et dypdykk i livet hennes og hvordan familien levde i Francos Spania. Vi får se lykkelige og mindre heldige hendelser, og Roca bruker god plass på å skildre følelser og konsekvenser av handlinger og samtaler. Dette er også en meget følelsesladet bok, som både viser et familieliv på godt og vondt, men også tar for seg det å leve i et diktatur. Det er en vakker utgivelse, som også sier mye om det å være spansk i det klassedelte samfunnet i Franco-tiden.
På dansk finnes også “Den sorte svanes skat”. Dette er en actionserie i typisk fransk-belgisk albumstil der Paco Roca samarbeider med forfatteren Guillermo Corral. Formatmessig er dette et stort brudd med “Huset” og “Tilbage til Eden”, som begge er bøker i et liggende format, noe mindre enn klassiske norske julehefter. Historien tar utgangspunkt i en konflikt omkring skipsvraket Nuestra Señora de las Mercedes og selskapet Odyssey Marine Exploration. Handlingsmessig er det underholdning og spenning, men det hele foregår med et bakteppe der man ikke alltid vet om man kan stole på forretningsfolk og politikere. Tematisk sett passer det godt inn i det som Paco Roca skildrer i både “Huset” og “Tilbage til Eden” om enkeltpersoner og maktstrukturer.

“Den sorte svanes skat” viser styrkene til Paco Roca som tegner. Han er en kløpper på oppbygging av sider, og dyktig til å lage sekvenser som naturlig veksler mellom action og partier som krever mer ro og tid fra leseren. Stilen han bruker er temmelig lik den vi også finner i “Med hodet i skyene”, “Huset” og “Tilbage til Eden”, der bygninger, byrom og landskap er temmelig realistiske, mens mennesker blir mer stiliserte. Roca er også dyktig på fargebruk. Han bruker gjerne en annen og begrenset palett når fortid og følelsesmessige øyeblikk skal skildres, mens vi ellers møter en fullfarget virkelighet i andre sekvenser. Roca er også god på det som ikke skal vises. En del viktige øyeblikk i historiene hans blir aldri vist slik at leseren selv må lage sine egne bilder.
Mens det finnes morsomme øyeblikk i bøkene til Paco Roca, er det særlig i den selvbiografiske tegneserien “Memorias de un dibujante en pijama” at Roca opptrer som humorist. Serien startet opprinnelig opp i en avis, og etter hvert ble den samlet i tre album. Disse er igjen samlet i “Memorias de un dibujante en pijama: El integral” fra 2020. Så langt er ikke noe av dette materialet utgitt i Skandinavia.
I “Memorias de un dibujante en pijama” er det Rocas eget liv som står i sentrum. Han skildrer øyeblikk fra familielivet og som serieskaper, og det er en anekdotisk og morsom tegneserie. Hver sekvens er kort, og de gir Paco Roca mulighet til både å fortelle om seg selv og det han opplever. Her tegner og skriver han seg inn i en tradisjon der amerikanske og kanadiske serieskapere i stor grad har gått foran, men vi må ikke glemme hans spanske kollega Carlos Gimenez, som skildret livet som serieskaper i tegneserien “Los Profesionales”. Noen utdrag derfra ble utgitt på norsk i Serie Spesial på 1980-tallet.
Det er ikke rart at Paco Roca er blitt en toneangivende serieskaper i Spania. Først og fremst er det en stor bredde i tegneseriene han lager. Samtidig har de et særpreg som gjør at de skiller seg ut med tanke på temaene han tar utgangspunkt i. Selv om mye av stoffet og fortellingene har et spansk særpreg, er det noe universelt ved det Paco Roca ønsker å fortelle. Da blir en historie fra Franco-tidens Spania mer en fortelling om å være menneske. Og det er det som er Rocas styrke. Han forteller om mennesker og deres historie, men selv om det er på mikroplan handler det egentlig om noe større.
Les også:
Anekdoter om Alzheimers
- Mer informasjon om denne programposten finnes i en artikkel om Frame i avisen Sydvesten, 2. januar 2025 ↩︎










