
Det storslåtte tegneserie-eposet om [«norske»] Prins Valiant fyller 80 år.
Av Brian M. Kane. Oversatt av Knut Robert Knutsen og Trond Sätre
I tiden før fjernsynet, mens de fleste filmer fremdeles var i svart-hvitt, var helsides tegneserier i amerikanske søndagsaviser en oase av farger i depresjonens ellers så grå verden. I det tidlige 20. århundre var populære stripeserier sterkt salgsfremmende for avisene, så det er ikke til å undres over at skaperne av disse seriene var kjendiser. Eposet «Prins Valiant i Kong Arthur sine dager» av Harold Rudolf «Hal» Foster debuterte i tegneserie-bilag i farger den 13. februar, 1937. Før Prins Valiant hadde Foster tegnet romanfiguren Tarzan som svart-hvitt dagsstripe i 1928, etterfulgt av Tarzans søndagssider fra 1931 til 1937. Slik skapte han den første spenningsstripen med en voksen hovedperson. Foster følte seg hemmet både økonomisk og kreativt, ettersom Tarzan-stripen var eid og kontrollert av E.R. Burroughs, og han selv formelt sett bare var en innleid tegner. Når dette ble for frustrerende, valgte Foster å bruke sitt fokus og sine betydelige evner som illustratør til å skape sin egen serie. Det omfattende arbeidet sikret Prins Valiant og Hal Foster et internasjonalt renommé; 80 år senere er «Val» en av de få spennings-stripeseriene som fortsatt blir trykt.

En kan vanskelig forestille seg hvor mye Fosters Prins Valiant hadde å si for 1930- og 1940-talets populærkultur. Da Prins Valiant begynte, var Supermanns debut i Action Comics # 1 fortsatt et år inn i framtiden. Mange i de to første generasjonene av seriehefteskapere står i stor gjeld til Foster. Unge serieheftetegnere studerte Fosters teknikker og kopierte noen ganger ruter fra seriene hans direkte. «Avtegninger» av Fosters tegninger kan finnes i bakgrunnshistorien til Batman, [i Donald-serier tegnet av Carl Barks], i serier av Jack Kirby, med-skaperen av så mange av dagens filmhelter (inkludert Captain America, Avengers, X-Men og Thor). Framfor alt legemliggjorde Val den ridderlige morallæren og skapte en etisk standard for oppførsel som eksemplifiserte sannhet, rettferdighet og heltemot.
I februar 1937 fantes ennå ikke slike sentrale verk som Hobbiten, Sverdet i Steinen og Narnia-Krønikene. Prins Valiant hadde allerede brukt 12 år på sin monomytiske heltereise før Joseph Campbells banebrytende The Hero with a Thousand Faces kom ut. Men i motsetning til Campbell omfattet Valiants eventyr sterke, selvstendige og heroiske kvinner, noe som kan tilskrives at Hals kone Helen hadde sterk innflytelse på serien. For dem som ikke kjenner historien, så ble Valiant, en laverestående prins av Thule, [et midtnorsk kongerike], forelsket i og senere gift med Aleta, dronningen av Tåkeøyene. Takket være Hal og Helen ble Aleta en rollemodell for de millioner av driftige kvinner som holdt USA i gang gjennom andre verdenskrig, der hun nedkjempet skurker med sitt vidd, sin sjarme og intelligens og, noen ganger, med en dolk hun hadde spent fast til låret. Aleta slo hardt fra seg lenge før Prinsesse Leia, Katniss Everdeen eller de fleste Disney-prinsesser var påtenkt.
Fosters Prins Valiant var lagt til Kong Arthurs tid, men var likevel overraskende samtidig. Val kjempet mot hunerne under andre verdenskrig, noe som førte til at stripen ble fjernet fra tyske aviser. I 1943 ble Val venner med en gutt som hadde et svakt bein og ikke kunne «leke soldat» med de andre guttene. Gutten ble oppmuntret til å utviklet sine ferdigheter slik at han en dag kunne bli «pilmaker for Kong Arthur». Historien ble publisert ett år inn i en polio-epidemi, og 16 måneder etter Pearl Harbor, og var et kall til tjeneste til alle som ikke kunne reise i krigen. Etter krigen, etterhvert som amerikanske tropper kom hjem, reiste Val og Aleta til «den nye verden» og fikk en sønn på begynnelsen av den kommende «baby boom»-perioden. Så, etterhvert som demografien i 1950-tallets Amerika endret seg, var det flerkulturelle par som giftet seg og fikk barn i Prins Valiant-stripen, akkurat som i den populære komiserien «I Love Lucy».
Fosters Prins Valiant er ikke bare en spennings-, romantikk- eller en humorserie, selv om den er krydret med alle disse elementene. Prins Valiant er en tegneserieroman om selve livet, der folk blir forelsket, kriger blir utkjempet, barn blir født og eldes, hjerter blir knust, venner dør i slag, par gifter seg og til og med vansirede og handikappede karakterer, unge som gamle, menn og kvinner, har en plass og et formål i denne vidunderlige verden som Foster skapte. Selv om noen kan mene at Prins Valiant er foreldet etter dagens standarder, så var kanskje seriens direkte og inkluderende budskap om «makt i rettferdighetens tjeneste» forut for sin tid. Lenge leve Valiant!
Brian M Kane, Ph.D. er forfatteren av biografien «Hal Foster: Prince of Illustrators» som vant IPPY(Independent Publisher Book Award)-prisen. Han er også redaktør for Prins Valiant-samlebøkene fra Fantagraphics Books, som har figurert på New York Times sin bestselgerliste.
Regner med at det er en grei oversettelse. Men dere burde kanskje benyttet en illustrasjon med Foster, siden det har han som har jubileum.
Greit nok, men full av floksler og intetsigende termer, og vi bor i Norge, og forholder oss til norske forhold. En presentasjon av Valiants eventyr her i landet ville vært på sinn plass, Valiant ble fratatt prinsetittelen og måtte skifte navn til Valemon under nazistyrret – slike ting burde vært interessant –
Jeg er enig med deg, Kjell. Til forsvar er dette en bestilt oversettelse fra en USA-redaktør. Skriver for galleriet og er bundet på hender og føtter