Langt på overtid i forhold til planen takker Vazelina Bilopphøggers for seg med avskjedskonsertene i Oslo Spektrum denne helga. Fra før av er de i mål med å samle tegneseriene. Nesten.
«De fantastiske tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers vol 3» er nesten helt dedikert til historiene av Robert (Bob) Wood. For å produsere nok Vazelina-tegneserier til det nystartede bladet Humor & Kanari engasjerte Gevion (den første utgiveren) ham som fast manusforfatter i 1987. Navnet Robert Wood er i norsk tegneseriehistorie særskilt tilknyttet bladet Pink Panter. Etter Warren Tufts‘ død i 1982 ble Semic nødt til selv å produsere nytt materiale med Den Rosa Panteren for å tilfredsstille etterspørselen etter den fortsatt populære figuren.
Fra Wood til Håndstad
Erfaren som han var med å skrive en tegneserie der konseptet var noe helt nytt i hver eneste episode, kom han til Vazelina Bilopphøggers med en mengde ulike ideer, og introduserte flere nye elementer som den japanske bilmogulen Harry Kiri, Viggos amerikanske onkel Buffalo Bedford, og dieselpunk-robothunden Rabies. Gradvis ble manusarbeidet overtatt av Rolf Håndstad, hvis historier er samlet i forrige bok. Forskjellen mellom de to kan oppsummeres som at Wood leverte jevnere kvalitet, mens Håndstad var en forfatter som virkelig glimtet til innimellom, og står for de aller mest minneverdige episodene. Wood kunne ha litt problemer med avsluttingene. Faktisk så fungerer det best når han blir overtydelig meta for å komme i mål med en historie. Og selv om Tollef Talbot var med i nesten hver episode, hadde han ikke alltid noen veldig god grunn til det.
Wood trengte et visst antall sider for virkelig å få inspirasjonen i gir, og var muligens begrenset av hva Tommy Sydsæter rakk å tegne innimellom Pyton-oppdragene den måneden. Mest tydelig er dette i historien «Tollef’s onde plan». Der Tollef Talbot finner opp et super-rustfjerningsmiddel som får metall til å gå i oppløsning på få sekunder. Dette er et premiss som det burde vært mulig å få mer ut av enn historiens fire sider.
Vol. 3 inneholder ellers litt materiale fra Norsk MAD, forfattet av Dag Kolstad, og igjen rikelig med ekstramateriale. Først og fremst intervju med Robert Wood og Viggo Sandvik, pluss noe bibliografisk informasjon om Humor & Kanari-heftene og de utenlandske utgavene av Vazelina-tegneserien. Dessuten er farger, trykk og font utbedret i forhold til de gamle bladene.
En manglende bit
Og dermed er samlingen med de mer eller mindre fantastiske tegneseriene om Vazelina Bilopphøggers komplett? Nesten. Ennå er det et lite hull i samlingen. Tillat meg å foreta et lite dypdykk i forlagshistorien:
I Humor & Kanari # 1/1989 var det for først gang ikke lenger Vazelina i bladet, og i neste utgave var de representert med en reprise på «Ondskapens Høggeri» fra Pyton 5/1986. I begge utgaver var det forresten Tommy & Tigern som frontet bladet, et tydelig forvarsel om den mer suksessrike retningen som daværende utgiver Bladkompaniet skulle bevege seg i.
Så, i aller siste utgave av Humor & Kanari, (# 4/1989 ble annonsert, men aldri utgitt) dukket det opp en helt ny og navnløs episode, skrevet av Bjørn Ousland og tegnet av Ole Hansen. Ole Petter Hansen, som er hans fulle navn. er en erfaren forsidetegner, og du har trolig sett arbeidene hans selv om du aldri har hørt om han. Han er best på å imitere andre stilarter, noe som forklarer hvorfor han fikk dette oppdraget; han la seg tett opp til Tommy Sydsæter.
Undertegnende har ikke greidd å få noen uttalelse fra Toppspinn i tide til publiseringen av denne teksten, så jeg vil bare gjette på at det kan ha vært noen komplikasjoner med copyright. Og at de fantastiske tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers dermed er så komplette som de rimelig kan få blitt noen gang.
14/11/22- Stavemåten av tittelen «Pink Panter» er korrigert.
De fantastiske tegneseriene med Vazelina Bilopphøggers – Volum 3
Skrevet av Robert Wood + Dag Kolstad, tegnet av Tommy Sydsæter
Redaksjonelt materiale av Haakon W. Isachsen
Forord av Dag Kolstad
90 sider
249 kr.
Toppspinn AS
Trond Sätre er 1. konsulent ved arkivverket og redaktør for Serienett
Intervjuene og resten av artikkelmaterialet i denne boken, som i de to første, er ført i pennen av undertegnede.
«Navnet Robert Wood er i norsk tegneseriehistorie særskilt tilknyttet bladet Pink Panther. Etter Warren Tufts‘ død i 1982 ble Semic nødt til selv å produsere nytt materiale med Den Rosa Panteren for å tilfredsstille etterspørselen etter den fortsatt populære figuren.»
Men bladet het selvsagt PINK PANTER (uten h) på norsk. 😉
«Dessuten er farger, trykk og font utbedret i forhold til de gamle bladene.»
Fonten er dog ikke noen forbedring fra håndtekstingen i originalbladene. Spesielt ikke i bildeeksempelet du deler, der deler av replikken «Ikke den… ikke den… ikke den…» går utenfor snakkeboblen i den nytekstede versjonen.