Forventningene har vært høye til Strand forlags satsing om Hardråde. Jo visst er den episk og elegant utført, men man får en følelse av at man har sett mye av dette tidligere. Heldigvis er her også noen originale grep.

Tegneserier med historisk handling er i vinden for tiden. Den nye satsingen til Strand forlag tar for seg livet til kong Harald Hardråde. Snorres tiende saga fra sagasamlingen «Heimskringla» ble nedskrevet av Snorre Sturlason cirka i år 1230, og har vært hovedkilden til forfatter Jan Ove Ekeberg sin fembindsserie «Den siste vikingkongen». Den har solgt over 110.000 eks. Albumet «Hardråde 1 -Kongsbroren» bygger på første halvdel av boka «Den siste vikingkongen. Krigens læregutt». I tegneserieversjonen er det mer fokus på Harald; bortsett fra prologen, er hele historien stort sett vist gjennom hans synsvinkel.

Helt og kongsemne
Fortellingen starter i 1016, året etter at Olav Haraldsson seilte over Nordsjøen og krevde å få kongemakt i Norge. To vikingskip-armadaer konfronteres i Langesundsfjorden i Telemark. Snart svinges både sverd, spyd og økser, og brennende piler avfyres. Vi introduseres for to protagonister; Olav og Rane. Den modige vikingkongen er etterkommer av Harald Hårfagre, og dessuten stesønn til den rike bonden Sigurd Syr, som er gift med Olavs mor, Åsta.

Etter at slaget på Nesjar er vunnet, skifter location til Stein gård i Ringerike, hvor Syr og Åsta introduserer sin baby. Stolt viser Olav frem sin halvbror for hele stemmen, og navngir ham: «Han skal hete Harald etter stamfaren vår, Hårfagre, og en like navngjeten kriger skal han bli.» Gesten (se forsidebilde) er som tatt ut av Disneys «Løvenes Konge», og man får en pekepinn om at inspirasjon fra filmer og populærkultur er gjennomgående.  Dette er en svært tydelig heltehistorie, og iblant blir det i overkant pompøst og overtydelig. Etter prologen klippes det til kapittel 1: Kongen. Høsten 1028 har Knut den mektige, som er konge i Danmark og England, planer om å ta makten i Norge. På Stein gård har Harald blitt en sprek ungdom og dyktig hestekar.

Adrenalinfylt action og vakre landskap
I «Hardråde I.Kongsbroren» blir det demonstrert at tegneseriemediet kan tilby kamp og slåssing på en usedvanlig stilig og effektiv måte. En del av scenene ville garantert kostet en formue å fremstille på film.

Tegningene til Nils Axle Kanten (mest kjent for stripeserien «Hjalmar») er sofistikert utført, og han er flink på å variere perspektiver og visuelle fremstillinger. Forskjellige landskap, årstider og værtyper er med på å fremheve fortellingens episke preg. Fargeleggingen er tidvis mesterlig, enten det er blodige sjøslag eller rideturer på hesteryggen i snøkledde fjell.  Brennende vikingskip på fjorden med refleksjoner i vannet er så nydelig gjengitt at jeg må tenke på klassiske malerier.

Man lærer en del om historie i dette albumet. Etter fortellingen blir leseren foret med informasjon og bilder av våpen fra vikingtiden, som helt sikkert er spennende for både unge og eldre. Helt bakerst er også skisser av karaktergalleriet. Innledningsvis gjengis også et nyttig kart fra vikingtiden, med datidens geografiske navn.

Velkjente stereotypier
I selve fortellingen må visse aspekt må tas med en klype salt. En del av fortellergrepene har tilsynelatende like mye rot i Hollywood-action som i Snorres sagaer. Dette kunne nok vært mer subtilt fremstilt for et voksent publikum, men kanskje unge lesere er mer begeistret for stereotypier. De renskårne helteskikkelsene Olav og Harald er kjekke, sterke, eventyrlystne, modige og rettskafne. Unggutten Harald er dessuten framfusen og har temperament, som han må lære seg å temme i oppveksten (hørt den før?)

Læremesteren hans blir den gråhårede Rane Kongefostre, som har mistet hånden i kamp mot Erling Skjalgsson, og som innerst inne ønsker at han ble drept i slag. I motsetning til de fleste andre i Hårfagre-slekta sverger Rane til Odins lære. Dessuten skiller han seg også ut ved at han snakker i passiv tale, og uttrykker visdomsfylte fraser som «Da skal vi straks over fjorden seile. Ikke en dag kan vi miste» og «i hodet sitter den største kraften til en kriger». Man kjenner et utall slike læremestre fra filmhistorien, som spenner fra Star Wars til Karate Kid, og når Rane uttrykker seg i passiv form er det nærliggende å tenke på jedi-mesteren Yoda. Egentlig var nok Yoda ment  som en parodisk figur, men jeg er usikker på om Rane er intendert som det.

Ragnar er ond skurk, og blodtørstig Odin-dyrker, som både manipulerer og stjeler. Med sitt svarte hår og ondskapsfulle vesen er det lett å tenke på fremstillingen av Loke i Vallhall-serien eller i Avengers-filmene. De fleste kvinnene i serien fremstår som litt todimensjonale; hovedsakelig er de stolte, lojale og vakre vikingkvinner, men en traumatisert trellkvinne skiller seg ut. Voldtekt vises faktisk også i tegneserien. At trell-kvinner kunne bli ofre for den type overgrep er liten grunn til å betvile, men det er ikke så ofte dette aspektet trekkes frem i tegneserier.

Bannskap og voldtekt
Dialogen er stort sett ganske bra, og forfatter Ekeberg er flink til å by på fargerikt språk og dramatiske fraser, som ikke er forklisjéaktige. Bannskap i vikingtiden er iblant riktig så fornøyelig, og eksemplifisert i uttrykk som «Ikke i svarteste møkkakjelleren om Ragnar skal få Steinsvarten!»

I all hovedsak er det flott at det utgis en vellaget norsk tegneserie om vikingtiden, som er godt fundert i kildemateriale.  At vikingtiden ikke bare var romantisk vises også, eksempelvis en voldtekt. At trell-kvinner kunne bli ofre for den type overgrep er liten grunn til å betvile, men det er ikke så ofte dette aspektet trekkes frem i tegneserier. Slikt bidrar til autentisitet. 

Oppdatering 26.10: Etter å ha mottat en kommentar fra forfatteren om «glima» under vann, har Serienett valgt å endre på avslutningen. Red. anm.

Hardråde: Kongsbroren
Skrevet av Jan Ove Ekeberg etter hans egen roman, tegnet av Nils Axle Kanten
120 sider
349 kr.
Strand Forlag