Tegneserieromanen “I pappas hode” utforsker det følelsesmessige landskapet til en familiefar i krise.
Adapsjonen av forfatter Mari Moen Holsves teaterstykke fra 2016, bragt til liv gjennom illustratør Karoline Grønviks pennestrøk, tar oss med på en reise inn i pappa Geir sitt hode, sett fra barna Liam og Cornelia sitt perspektiv. Serien avdekker farene ved et følelsesmessig tilbaketrukket liv og kraften i ærlighet og sårbarhet.
Geir balanserer de personlige kostnadene ved et samlivsbrudd, et krevende arbeidsliv og rollen som omsorgsgiver for tenåringen Liam og den litt yngre Cornelia. Han er nedstemt, distrahert og emosjonelt fraværende. Dette preger også forholdet til barna.
Liam, som den typiske tenåringen han er, velger å ikke forholde seg til Geirs mutthet. Cornelia på sin side, er bekymret. Hva foregår i hodet til faren? Dette skal søskenparet få svar på idet et lite engleaktig vesen tar dem med på en reise inn farens psyke, hvor det er alt annet enn tomt.
Landskapet i Geirs hjerne er herlig fantasifullt og detaljert. Her avdekkes symbolske skikkelser som skildrer hans indre konflikter og følelser; “Kjærestepappa”, som depper over eksen, “Corporate pappa”, som er mega-stressa, og “Musikkpappa”, som er rockestjerne. I tillegg møter de på karakteren BUPP, hvis navn er en referanse til Barne og ungdomspsykiatrisk poliklinikk – et sted du “kan snakke om alt”. Han er en ung, entusiastisk, rødhåret og grønnkledd gutt som gir assosiasjoner til Peter Pan (se forsidebildet). Gutten hjelper søsknene et stykke på vei i deres søken etter den forsvunne “Familiepappa”.
“I pappas hode” er Grønviks bokdebut som illustratør, og hun gjør en imponerende entré i tegneserieverdenen. Hennes evne til å fange Geirs komplekse følelser og psykologiske tilstander gjennom sitt visuelle språk er bemerkelsesverdig. Hun bruker en variert palett som speiler karakterens indre liv; fra dystre, mørke nyanser som skildrer Geirs depresjon, til levende og lyse farger i scenene som fremstiller håp og forståelse. Hennes stilistiske tilnærming, som blander realisme med surrealistiske elementer, bidrar til å fremheve den psykologiske dybden i fortellingen. Illustrasjonene komplementerer ikke bare narrativet, men forsterker også leserens emosjonelle engasjement og forståelse av de underliggende temaene i tegneserien.
Forfatter Holsves tekst veves sømløst sammen med Grønviks illustrasjoner gjennom godt plasserte snakkebobler og tekstbokser, noe som sørger for at dialogen og karakterenes indre monolog er en integrert del av den visuelle opplevelsen.
Holsve er åpen om at hun selv har slitt med angst. Gjennom bokens sider utforskes de skjulte farene ved å leve et følelsesmessig tilbaketrukket liv, samt styrken som ligger i å være ærlig og sårbar. Også Cornelia og Liam blir konfrontert med frykt og en følelse av håpløshet, ikke minst idet “Amalgydia”-monsteret gjør sin entre, men de klarer å ufarliggjøre frykten ved å konfrontere den. Med øyeblikk som dette, men også gjennom historien som helhet, utfordres leserne til å tørre å kjenne på det som rører seg i følelsesregisteret. Vi oppfordres til å anerkjenne og snakke om våre innerste tanker og følelser, for det er gjennom ærligheten vi oppnår forankring og helbredelse.
Boken er ikke bare en fargerik reise gjennom Geirs komplekse psyke, men også en håndsrekning til alle som søker forståelse og fellesskap i det stille kaoset som er livet. Den viser oss at ingen er feilfrie, at foreldre også kjemper sine kamper, men at enhver utfordring kan overkommes med åpenhet og dialog.
Sammen har Holsve og Grønvik spunnet en fortelling som med innsikt og finesse fanger tidsånden. «I Pappas Hode» er et strålende eksempel på kraften i samarbeid og kunstens evne til å berøre. Tegneserien minner oss om at i en verden av ufullkommenhet ligger skjønnheten ofte skjult i det upolerte, i det ærlige, i det dypt menneskelige.
I pappas hode
Skrevet av Mari Moen Holsve, tegnet av Karoline Grønvik
176 sider
329 kr.
Egmont
