Noe comeback ble det ikke for serien i Rockys jubileumsår, men Martin Kellermann har mye å by på i det nye albumet «Born to draw». Særlig av seg selv.

Rocky feirer 25 år, men så lenge varte jo ikke serien. Kellerman avsluttet den i et annet jubileumsår, 2018. Siden den tid har ikke Strand forsøkt å gi ut noen blader eller bøker med nyopptrykk, før nå.

Vel er Rocky verdt et 25 års jubileumsalbum, men to grep har man tatt for å rettferdiggjøre utgivelsen utover selve tallet. For det første er 3/5 deler av albumet sentrert rundt Nina Hemmingssons jubileumsintervju med Kellerman. Husker dere Nina Hemmingsson? Dette intervjuet er i praksis en komprimert biografi om Kellermans 20 år med Rocky, fordelt ut over 20 sider, og illustrert med et kronologisk utvalg av de mest relevante stripene. Vi følger serietegnerens turbulente vei fra sint ung mann, via ambisjoner om en karriere i film og tv (som er grunnen til at han ikke tegnet Rocky regelmessig mellom 2000 og 2002) til en ganske lang periode som tilfreds tegner.

Nå er han tilfreds med å jobbe uten deadlines, i følge intervjuet, så ikke forvent noe stort Rocky-comeback i nærmeste framtid,

Det er veldig stor forskjell på hvor mye han har å si om hvert år (eller i alle fall hvor mye som er gjengitt). Noen år går han veldig raskt over, andre år prater han som en foss, og jeg går ut fra at Hemmingsson klippet en del for å beholde ensides-symmetrien. Hemmingsson byr også på litt av seg selv. For eksempel innrømmer hun å være ukomfortabel med å diskutere seriene sine, og det kan ikke overraske noen som kjenner til personligheten hun har i tegnet form.

Men aller mest interessant syntes jeg det var å lese Kellerman utfordre den alminnelige oppfatningen om at det er god reklame for en B-eller C-kjendis å gjøre mye presse. Basert på personlige erfaringer, selvsagt.   

Premisset betyr at albumet sitter igjen med snaut 40 sider med striper, i de fleste tilfeller en per side, som både skal kommentere intervjuet og oppsummere 20 års produksjon. Utvalget er dertil broket, og leses best i intervjukonteksten.

For meg er det fascinerende lesing, men jeg anmeldte Rocky-bladet fast i flere år. Så jeg er opplært til å være interessert, og kjenner på nostalgien når jeg går gjennom både striper og anekdoter. Kanskje i større grad enn bøkene og bladene er dette albumet for spesielt interesserte. Jeg har sett dette albumet i juleheftenes sjokkselger noen steder, og mistenker at det kan bli plukket opp av en del lesere som ikke vet hva formålet med utgivelsen er.

Men de som trodde de kjøpte et julehefte, får i alle fall noe som kan passere som juleheftemateriale – ca. 30 sider med tidligere uutgitt materiale, mye av det i vinterlige omgivelser. Ja, de siste 29 Rocky-stripene, de som aldri kom i bladform, er endelig trykket opp. Kanskje dette blir dette aller siste påskuddet, tross alt. For meg, som ikke var fan nok til å følge nøye med i Dagbladet for å fange opp disse stripene da de sto på trykk sommeren 2018, men fan nok til å savne hullet i samlingen, er de verdt prisen alene. 

Som Lasse Espe pekte på allerede i 2018, det er ikke noe spesielt med de siste snaut 30 stripene. Bare Rocky og Magne som filosoferer, spissformulerer og er litt sære. Men det spiller ingen rolle. Tekstene er gode, og det er ikke som om noen ventet at Rockys eventyr skulle ha en «Avengers: Endgame»-avslutning. Antiklimaks var for lengst blitt en viktig del av seriens sjarm. Til nød kan seriens aller siste replikk (gjengitt ovenfor) ses på som en verdig avrunding.

«Jeg syntes at Rocky var jævlig bra mot slutten også» sier Nina Hemmingsson mot slutten av intervjuet. Det var den.

Rocky – Born to draw
Av Martin Kellerman med Nina Hemmingsson
Oversatt av Dag F. Gravem
100 sider
199 kr.
Strand Forlag

Les mer om Rocky