«Zantafios Plan» er bonusboka for dem som ikke kan få nok Sprint. Og strengt tatt bare for dem.

Midt mellom to alternative Sprint-kontinuiteter har denne dukket opp på markedet, en samling med tre Sprint-album signert Charel Cambre og Marc Legendre. Innholdet passer bedre inn i den regulære Sprint-kontinuiteten (både Champignac, Grev Paulus og Trineline dukker opp), men er likevel å regne som et sidespor. Albumene ble laget spesielt for det nederlandskspråklige markedet; tross i de franskklingende navnene er Cambre og Legendre nemlig begge flamlendere.  Den norske utgaven er et samarbeid med danske Zoom.

Boka spesifiserer ikke boka hvem som skriver og hvem som tegner, men streken er tydelig (og muligens bevisst) retro, 60/70-talls, med flate farger og fravær av moderne teknologi som hadde vært for tydelige markører mot vår egen tid.

Men mest karakteristisk for Cambre & Legendres Sprint er Kvikk, som i disse albumene er enda mer temperamentsfull og tankeløs enn vanlig, og som rir de underligste kjepphester. 

I album nummer en, «Happy Family» vinner Kvikk ei dokke på Tivoli i Champignac, noe som kommer beleilig med når greven trenger en avledningsmanøver for å transportere en potensiell farlig oppfinnelse. Han gjemmer oppfinnelsen inne i dokka, og overtaler Sprint og Kvikk til å posere som (henholdsvis) far og mor for den mens greven selv distraherer mafiafolk og en kinesisk spion som er på sporet av ham.

«Posere som kvinne for et hemmelig oppdrag» er selvsagt en veldig gammel og oppbrukt trope, særlig i komedie, og det sier litt om Cambres og Legendres fortellerevner at de lykkes med ikke å gjøre det bare pinlig.  De plumpeste vitsene rundt temaet er unngått, og mafiosoene lar seg egentlig ikke lure av Sprints og Kvikks maskepi, men er likevel nødt til å spille med en stund. De har nemlig sitt eget skalkeskjul, som guider for en busslast med arabiske turister. Det varer en stund før farsen begynner å bli morsom, men andre halvdel overrasker positivt.

Album nummer to er identisk med bokas tittel, og Zantafios plan dreier seg om…å telle fisk? Ikke rart tittelen er så generell, da. Selvsagt ligger det mer bak, og serieskaperne har mange nye ideer. men sammensuriet av ideene blir aldri kombinert til et meningsfylt, eller særlig morsomt, hele. Det hele foregår rundt jul, og jeg tror historiens besettelse med fisk enten er en satirisk kommentar til belgisk fiskeripolitikk, eller så henger det sammen med belgiske juletradisjoner (er julelaks en ting i Benelux?). Eller begge deler.  

I det hele tatt, den sosiopolitiske konteksten kunne sikkert vært interessant, dersom jeg forsto den.  

Dokka fra forrige historie henger fortsatt med, og av ingen særlig god grunn har greven installert en transistorradio i den, så Sprint og Kvikks gjøremål til stadig blir forstyrret av høy julemusikk. Vitsen blir oppbrukt ganske raskt, men muligens er hele greia ment å være referanse til det klassiske Sprint-albumet «QRN Kaller», der Spiralis får en transistorradio på høyt volum sittende fast i nesen. 

Album nummer tre, «Ulvemannen», fører Sprint og Kvikk på reportasjereise til Machin, en fransk småby som er kjent for sitt rike dyreliv, inkludert forekomsten av store rovdyr. Men Sp-mentaliteten har visst begynt å gjøre seg gjeldende i distriktet, for pensjonatet de skal bo på har nettopp byttet ut ulveeffektene med nisseeffekter.

(Oversetteren bruker ordet «dverger», men det er tydelig snakk om figurer som vi ville kalt nisser. Og oversettelsen er ikke konsekvent på dette, en gang; i en nøkkelscene brukes ordet «gnom» i stedet).

Kvikk vil absolutt ha en reportasje om ulv, og kler seg ut i ulvepels for å ta bilde av seg selv. Om det er en ekstremt tåpelig ide, selv til Kvikk å være, er det likevel helt i tråd med måten han konsekvent er portrettert på i disse tre albumene.    

Historien er mer ryddig enn den forrige, men full av klisjeer uten noen interessante variasjoner (den mysende, amerikanske forretningsmannen med cowboyhatt og sigar er nøyaktig hva du mistenker ham for) og med en litt slapp økologisk moral.

Oppskriftsmessig Sprint Classique, men med litt for mye vekt på seriens farseaspekter, og med en veldig slitsom Kvikk.

Da har jeg litt mer tro på Sprint i Sovjet.

Sprint: Zantafios Plan
Av Charel Cambre og Marc Legendre
Oversatt av Olivia Tångring
144 sider
269 kr.
Egmont