Med steinalder-slapstick skal barna lokkes til å lese «Frnk». Så blir de forhåpentligvis for historien.

Bind tretten av Alene er ekstremt kontinuitetsavhengig, også sammenliknet med de andre bindene i sagaens «del 3». Til gjengjeld er den et av sagaens mest oppklarende og pirrende kapitler.

«Småfolkets Vokter» er ein ny fantasyserie med ein retning og ein plan. Den brukar berre litt tid på å komme seg dit.

Med eller uten reelle overnaturlig elementer virker andre bind av «Søstrene Gyldenblom» mye tryggere på seg selv enn debuten.

Med «Opprør i Neosalem» nærmer Alene-serien seg et punkt der «livet som innsats» faktisk betyr noe. 

Han har aldri vært «offisiell» Sprint-tegner/forfatter, men er Émile Bravo likevel en av de store Sprint-skaperne? Denne andre gjenomgangen av Sprint Spesial på norsk fokuserer på «Mot alle odds»-albumene.

I de senere årene har det blitt lite «vanlig» Sprint, og mye spesialer som ikke trenger å ta hensyn til konsistens i tidslinjer. Arild Wærness guider oss gjennom disse utgavene.

Siste mankefalk er kanskje drept for fjærene sine, men siste ord er neppe sagt i Spilledåsen-sagaen med «Mankefalkens fjær».

En enkelt, men originalt makaber idé er det bærende elementet i ellevte bind av Alene, ”Nattens naglere”.

Konseptet til tross, Alene-serien føles sjelden som den virkelig prøver på å illustrere hvordan barn tenker annerledes fra voksne. «Maskinen som gjør levende igjen» er et viktig unntak.