I Subwoolfers tegneserieoppfølger Bestemødrenes hevn, er det flere sinte og sultne bestemødre som hadde trengt en banan.
Bandet Subwoolfer, bestående av Ben Adams som Keith, Gaute Ormåsen som Jim, og Carl-Henrik Wahl som DJ Astronaut, sjarmerte både Norge og Europa i MGP og Eurovision 2022 med deres hit «Give That Wolf a Banana» — hvor teksten spøkefullt foreslår at «bestemor smaker best».
I Bestemødrenes hevn, er rollene reversert. I den første boken møtte vi to sultne Subwoolfer-ulver som jaktet på astronauten Astro sin bestemor. Nå er det sultne og hevngjerrige bestemødre, utstyrt med strikkepinner og en urokkelig besluttsomhet, som jakter på ulveduoen og Astro. Ombord på et romskip laget av hjemmestrikk tar “rynketrynene” opp jakten gjennom galaksen. Og hadde de blitt tilbudt bananer, ville ikke dette stagget deres hunger etter ulvestek. Subwoolfer og Astro må ty til sine egne elleville påfunn for å prøve å unnslippe de nådeløse bestemødrene.
Seriens humor, som er tørr som en ispinne, vil nok treffe en skare av folk med en sansen for det absurde. Ordspillene og de forutsigbare punch-linjene kan bli overdrevet. Men barn og unge i alderen 5-13 år vil nok finne glede i all spøken.
Selv om Adams’ tegneserie har en tydelig kommersiell slagside, leverer han likevel en engasjerende opplevelse. (Vi må alle finne veier til å tjene til livets opphold). Subwoolfers univers, livliggjort gjennom Martin Aas’ illustrasjoner, viser ingen tegn til fantasiløshet. Det skorter heller ikke på spenning idet vi blir tatt med på en intens bestemor-ulv/mus-jakt gjennom galaksen. Forfatteren leker med bestemorstereotypier, men med en vri. Her er hevngjerrige “rynkedamer” med overaktive kaffeblærer samt en bestemor-robot med giftig spytt utrustet med universets mest klissete kakedeig. På sitt eventyr møter Subwoolfer og Astro en rekke hjelpere, fra «Sersjant Pølse» og «Avokado-Ninjaen» til en pratsom iskrem, alle klare til å bistå de tre i flukten fra verdensrommets mest farlige vesener for ulver: sultne bestemødre.
Tegneserien er spekket med populærkulturelle og historiske nikk, fra «Subsignalet», en tydelig referanse til Batmans berømte signal, via Star Wars-henvisninger og “Kaptein Ulvetann”, til en listig trojansk ulv. Boken er også en lekegrind for Subwoolfer-fans, med mange skjulte referanser til deres hit som en rød tråd gjennom hele boken. Dette gir en ekstra dimensjon for tilhengerne og forlenger bandets bisarre humor og image inn i tegneserieformatet.
Martin Aas’ illustrasjoner er dynamiske og tilgjengelige, med enkle former og tydelige tekstbobler som gjør historien lettlest. Hans bakgrunn som tegnende journalist og animatør i NRK, har nok bidratt til hans grafiske stil. Den har både klarhet og visuelle tiltrekningskraft.
Som en skarp kritiker av kommersiell utnyttelse, er denne oppfølgeren nettopp det – en ytterligere melking av berømmelsen fra deres populære hit. Balansegangen mellom kreativitet og kommersialitet er ikke alltid vellykket, men Adams og illustratør Aas har åpenbart funnet en formel som fenger. Seriens suksess er bekreftet av at det kommer en bok nummer tre. Selv om verkets kontinuerlige pappahumor kan oppfattes som repetitiv på grensen til irriterende, så byr Bestemødrenes hevn på tilstrekkelig trøkk og engasjement til å holde serien gående. Dette vitner om en kløktig forfatter som forstår sin målgruppe og en kunstnerisk profesjonell illustratør. Med nesten 39 millioner avspillinger av “Give that wolf a banana” på Spotify, er det sikkert mange ulike typer av fans som vil kunne sette pris på den distinkte humoren og Subwoolfer-universets ekspansjon, kanskje særlig de yngre leserne.
Subwoolfer – Bestemødrenes hevn
Skrevet av Ben Adams, tegnet av Martin Aas
182 sider
299 kr.
Cappelen Damm
Les også:
Villare enn Eurovision
