Ville Poter er humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet, og mer. I bok tre, «Byen» nærmer serien seg toppsjiktet av det vi kaller nordisk manga.   

Boka fortsetter akkurat der vi slapp i forrige bind, «Skogen», (unntatt en veldig kort prolog) med at Lukas, Ty og elgkalven støter på en bonde. Eller er en veterinær, for det står på skiltet, og gården er tydeligvis en dyreklinikk.

At skiltene er skrevet så vi kan forstå dem, er en bitte liten inkonsistens i den ellers perfekt fungerende narrative fremmedgjøringen av menneskene i Ville poter: Menneskenes tale er ubegripelig for leserne (dette ble etablert allerede i første boka, men er viktigere her), med veldig god grunn. Serien er fortalt fra dyrenes perspektiv, og ved å redusere mennesketale til kruseduller, følger vi historien på dyrenes nivå.

Handlingen igangsettes når Ty biter bonden/veterinæren (han ville beskytte Lukas), og den andre veterinæren drar ham med til byen, formodentlig for å få tatt en rabiessprøyte. Med menneskene midlertidig borte har de anledning til å bli kjent med noen av dyrene på veterinærklinikken, blant annet en arrogant hest og den deprimerte ulven Oskar. Hesten gir dem en viktig ledetråd i letingen etter Lukas mor, noe som jeg først følte var et i overkant beleilig sammentreff. Men ved nærmere ettertanke, også særlig på bakgrunn av Lukas’ familiehistorie, er det ikke usannsynlig likevel. Så nå har vi nå et overordnet plott, og fortsatt god plass til sideplottene om Oskar og elgkalven.  

Det var en tiårig fan som satte Victor Nordahl på ideen om å introdusere en ulv i serien. For få år siden ville jeg trodd at en såpass sympatisk framstilling av ulver kunne være egnet til å vekke harme. Men i dagens miljøpolitiske klima er det visst blitt mer provoserende å sparke til en dieselbil enn å gjøre ulver sympatiske, i alle fall i tegneserier. Ulvemotstanderne er uansett mer interessert i å anklage de kulturelle institusjonene som paradoksalt nok har gjort mest for å skape frykt for ulver (Disney og eventyr).   

Ikke at Victor Nordahl er prekende i sitt engasjement (i kontrast til andre rovdyrvenner i tegneserie-Norge, som Lise Myhre og Sveen-Emberland). Oskar er en relativ kompleks skikkelse (sett i forhold til den korte tiden han er med), drevet av en kodeks og æresfølelse som verken gårdsdyra eller revene helt kan forstå, og åpner for enda mer konflikt. Serieskaperen gir karakterene kulturelle forskjeller som det kan virke naturlig å tillegge dyr.  Dette blir forstått av mennesker, men på dyrenes premisser, og er verdt å framheve som eksempel på spissfindigheten i Nordahls fortellerevner.

Selv om boka heter «Byen» og sporene etter Lukas’ mor fører dem dit, er vi ikke i selve byen (som er mer av en småby) før 2/3 ute i handlingen. Ingen ting å utsette på det; serien er rik nok på handling i skogen, og et menneskefokus ville føltes feil. Derfor unngår Nordahl det, selv når handlingen faktisk er komme til byen.  Menneskene er viktige i bare et par byscener der revene blir jaget av en rasende baker, og disse har først og fremst som funksjon å lette på stemningen med litt humor og action.

For melodramaet kan ofte bli intenst, noe som særlig kommer til uttrykk i karakterenes mimikker. Alle reagerer liksom så sterkt på alt som skjer. Føleriet både i tegninger og dialog er kanskje ikke for alle, men du skal være veldig kynisk for å tro at dette ikke er figurer og fortellinger som kommer fra hjertet.

Og det er ikke alltid i de mest dramatiske scenene at vi får de beste eksemplene på dette. En lavmælt samtale om alternativ kjønnsidentitet og homofili vil trolig stå igjen som noe av en milepæl i serien. Jeg tror serieskaperen virkelig har ventet på en anledning til å ta dette opp.

Boka slutter med en cliffhanger, for alle gjør det. Men til avveksling er det ikke en «nå som det var så spennende»-cliffhanger, men heller en «viktig avsløring»-cliffhanger. Det føles mer tilfredsstillende, som om serieskaperen belønner leseren for å ha hengt med, samtidig som det utvilsomt er spenning knyttet til hva som skjer nå. 

Bok 2 handlet om følelser og stemning. Viktige ting, men «Byen» er en mer helhetlig opplevelse. Humor, spenning, metaforer, nyanser, følelser, naturens skjønnhet og brutalitet. «Byen» er alt dette og mer. For første gang tør jeg påstå at serien nærmer toppsjiktet av det vi liker å kalle nordisk manga.   

Ville poter 3 – Byen
Av Victor Nordahl
162 sider
329 kr.
Egmont

Les også:
Anmeldelse av bok 1
Anmeldelse av bok 2
Intervju med Victor Nordahl