Doc Holliday rider igjen

Obligatorisk oppgjør

Den første boken i en planlagt serie imponerer i miksen mellom historisk korrekte skyteoppgjør og rene påhitt.

Jeg kan ikke huske at jeg har lest andre Tex Willer-historier, i alle fall ikke på denne siden av tusenåret. I den grad westernerier ble lest i min barndom var det i hovedsak kaptein Miki og Sølvpilen. De begynte jeg lese i starten av barneskolen hos venner som var et par år eldre, og det var nok for ungt til at sjangeren festet seg.

Det føres nøye regnskap over begivenhetene.

Rammefortellingen i denne boken er sentrert rundt den legendariske doc Holliday. Han dukker jo opp i utallige reelle og fiktive fortellinger satt i 1880-årene, og denne historien gjør på ingen måte skam på hans navn. Historien legges frem over 225 sider, noe som gir den tid til å utvikle seg, og meandrere gjennom et landskap som spenner fra grenselandet mot Mexico til høylandet i Colorado. Det er plass til å la historien utvikle seg både i og mellom rutene, handlinger får konsekvenser lenger frem og man følger flere tråder uten at det blir påtvunget hastig tempo. Persongalleriet har god variasjon mellom hoved- og bikarakterer. Jeg blir sittende igjen med lyst til å lese flere historier satt i dette universet. Manglende kjennskap til Tex’ univers gjorde at jeg også måtte undersøke hvor han er helt mot slutten av historien. Kun fem tegnede ruter som tjener på at man har noe særlig forhåndskunnskap er slett ikke ueffent for en serie som har vært i trykk fra 1948 til i dag. 

Sjangertro

Jeg satt med en finger på søkemotoren gjennom hele historien, og manusforfatter Mauro Boselli har flettet fiktive hendelser fiffig inn med det som er kjent av doc Hollidays opplevelser i de ukene historien foregår. Boselli setter seg godt inn i samtiden til historiene han formidler. Italieneren har hatt historier på trykk i Norge før, også utover Tex Willer. Hans historie om dampyren Harlan Draka ble gitt ut i to bind på Westwind forlag hvori undertegnede spilte rollen som lite tannhjul i et knøttlite maskineri.

Tegneren Laura Zuccheri formidler westernlandskapet og -landsbyene med stødig hånd. Tegningene er detaljerte, hun har god oversikt over tidstypiske trekk i omgivelsene.  I enkelte scener er det kontinuitetsbrudd med tanke på plassering av personer og gjenstander over en hel eller to sider med dialog, men i det hele gjør Raptusgjesten fra 2018 slett ikke skam på Tex og hans partner Kit. På festivalen hadde hun med seg originaler fra Tex-serien, og den tegnes ut i et skikkelig stort format før den gjengis i hefte- og bokform. På Raptusfestivalen trakk Zuccheri linjene tilbake til hvorfor westernsjangeren fikk så sterkt feste i etterkrigsitalia.

Tex Willer, norgesvenn?

Vår treffsikre helt

Tex Willer er en av tegneseriene med lengst kontinuerlig publisering i Norge, den er inne i sitt femtiende år, og i følge minetegneserier.no er det i dag tolv aktive utgivelser. Egmont ser ut til å tjene tilstrekkelig penger på seriene til å holde liv i dem, og jeg antar tilgangen på materiale fra Sergio Bonelli Editore er rik og rimelig nok til at man tar seg råd til å oversette og tekste alle utgavene. 
Heftene har bestandig virket litt små og trange for meg, i alle fall med limfrest rygg. Seriens realistiske strek med en god del bakgrunn gjør at det er mye å presse inn på sidene, og med rimelig papir og limfrest rygg har det ikke tiltalt meg. Denne utgaven er den første i en serie som utgis med harde permer og sydd rygg, og noen centimetre mer boltreplass i bredde og høyde. Det tjener historien godt på. Det er planlagt tre utgivelser i 2020.

Sergio Bonelli er ikke snauere enn at de lager trailere til de seriene det satses mest på for øyeblikket.

Norsk utgave

Oversettelsen er det flyt i. Hvorvidt ordet hagle burde vært oversatt heller enn å bruke shotgun med tilhørende asterisk som forklarer følgende: «gevær ladd med patroner fylt med hagl» er så sin sak. Jeg slo opp den italienske betydningen av ordet, og det er «fuccia a calla liscia», noe som gjør at jeg mistenker noten er der for å forklare italienerne mer om begrepet heller enn oss, ut fra den generelle tanke om at allmenne begrep har har korte ord, og jo lengre de er jo mindre er de brukt i dagligtale.
hagle < shotgun < fuccia a calla liscia.

Det irriterer meg veldig at bokens første sider inneholder en hel del personkarakteristika selv ikke den sittende president over dammen tør ta i sin munn. Ja, det er tidstypisk og man kan påberope seg en eller annen bestefarsparagraf, men er greit å sette slike ting på trykk i dag? Havner man i slike dilemma bør man kanskje ta en Pondustest: kan denne dialogen trykkes i en dagsstripe i et humorblad? Om svaret er nei bør man gå noen runder hvordan man skal håndtere det. 
Jeg er blitt fortalt at den originale utgivelsen har en lengre medfølgende redaksjonell tekst som det ikke er funnet plass til i den norske utgaven, og for alt jeg vet er det mulig dette problematiseres der. 

Jeg håper ellers ikke min sønn kikker for mye på kolofonsiden, tolvåringen kommer til å mobbe  meg for å handle bøker fra «Egmont Kids»…

Fremtid for tegneserier i bokformat?

For Egmont ser det ut til at historier for voksne er et marked det satses på, på løpende bånd kommer det godbiter derfra. Undertaker, Harrow County og denne utgivelsen passer meg som leser svært godt, og jeg gleder meg til høstmørket kommer og jeg kan sette lesebrillene på nesen og fordype meg i nye historier. Jeg håper disse selger godt nok til å fortsette dukke opp i en bokhandel nær meg. Jeg klarer ikke bestemme meg for om å handle disse på Internett eller i bokhandel er hva som skal til for å fremme salget , antakeligvis tjener forlaget direkte mest på handel gjennom serie.no, samtidig som jeg ved å handle fra bokhandelen gjør at bøkene sendes ut og kan oppdages av flere. Skjønt nå for tiden kjemper bokhandlere, apotek og Europris om mye de samme kundene skal man tro hva som dukker opp i sjokkselgere, salig blanding av tekstiler og ræl fra Kina.


Kanskje tegneserieforlagene i Norge kan banke på døren til De norske Bokklubbene og foreslå opprette en tegneseriebokklubb? En slik ordning vil sikre distribusjon av verk i alle sjangre, og er mer versatil enn disse abonnementsordningene de enkelte forlag innimellom satser på hver for seg.

Dern Legendariske Tex Willer bok 1 – Doc!
Skrevet av Boselli, tegnet av Zuccheri
240 sider
99 kr. (introduksjonspris)
Egmont

Les også Tex Willer i New York, en av mange anmeldelser ført i pennen av Arild W.

2 tanker om “Doc Holliday rider igjen

  1. Bra omtale! Anmelderen bør få prøve seg på flere utgivelser, Harrow County II høres ut som noe som kan passe.

  2. Fin anmeldelse som belyser flere sider av Tex i hardcover format.
    Imidlertid, det er langt fra ukjent at Tex Willer har kommet i stort format helt siden 2000.
    De store Spesial-utgivelsene (27 i tallet) er det stikk motsatte av «små og trange».
    Dessuten utgis fargeutgivelsene i «Tex Kronologisk» i et stort og romslig format, så langt foreligger hele 55 bind.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *