Tex Willer i New York

Hva skjer når den klassiske westernhelten trekkes ut av sin komfortsone?

En helt defineres gjerne av sine motstandere, bare spør Batman. Så også Tex Willer, som må ha hatt en bråte slike gjennom tusen fortellinger eller mer. Jeg har aldri vært noe særlig Tex-fan, til det er hovedpersonen for kjedelig korrekt og uovervinnelig. En helt bør ha sine svake og svarte sider, ellers blir den uinteressant. Men Tex, ifølge min ringe kunnskap, har ingen svake eller svarte sider. Han er dermed umenneskelig perfekt, slår ned alle, treffer alt han skyter på, fanger alltid skurken, osv.

Ettersom det finnes minst 950 eller flere Tex -historier jeg ikke har lest er det sannsynlig at helten har mange skarpe motstandere, folk som man burde passe seg for med god grunn. Men de historiene jeg har lest byr som regel på det jeg vil kalle generelle «baddies»; bankrøvere, onde kvegbaroner, korrupte agenter innen alle slags yrker. Sjelden finner man ordentlige monstre som setter heltene på skikkelig prøve. Derfor er mine favoritt-Tex-serier avsluttede historier i farger, og de store A4-fargealbumene. De er strukturert over en litt annen lest enn den vanlige serien.

Stor var min interesse da jeg leste på baksideblurbet av Tex Willer 652 at helten og hans venn Kit skulle opp mot en tidligere nemesis, en eller annen «Maestro». En eller annen mesterhjerne, selvsagt, ond og farlig. Og ikke minst – ingen uendelig ørken med kaktuser og luskende desperados – alt skulle mer eller mindre foregå i en ekte storby, langt fra Arizona.

Ettersom tegningene var utrolig flotte, utført av en (for meg) ukjent tegner, Giovanni Ticci, og fortellingen var av den velrenommerte forfatteren Mauro Boselli, var det grunn god nok til å kjøpe. Tegningene er for meg noe av det viktigste i en slik serie, som regel var ‘storbøkene’ bedre tegnet. Men dette gjelder altså standardserien, som har rukket over 650 utgaver i Norge og over 700 i hjemlandet Italia. Hefter som – har jeg forstått – vanligvis inneholder historier over to hefter, kanskje mer.

Ticci er altså mannen bak de utrolig detaljerte og delikate tegningene som møter meg når jeg åpner heftet, en bok på over 100 sider. Omslaget slår an tonen; vår gulkledde helt mot en illevarslende «Manhattan Skyline». Så begynner en slags forhistorie, flott sådan, om to skikkelige skurker som får innvirkning på hovedhistorien, med teksten «Skyggen av Maestro». Maestro, eller «Mesteren» er en herre ved navn Andrew Liddel som sitter i rømningssikkert fengsel, tiltalt for mord og andre grusomheter. Tex og Kit Carson har hatt med ham å gjøre ved to tidligere anledninger.

Liddel er altså en skikkelig banditt og på en måte Willers rake motsetning. Ikke minst utseendemessig, ved at han har et fryktelig ødelagt ansikt, selvpåført via sine uhyrlige vitenskapelige eksperimenter. Tex og Kit dukker opp for å inspisere den beryktede fangen før han skal avrettes, og selvfølgelig unnslipper Mesteren ved samme anledning. Dermed begynner en desperat jakt for å fakke ham, en jakt som strekker seg fra Louisianas sumper i sør til New York i nord.

På Manhattan har Tex og Kit stevnemøte med promoter og sirkussjef William Cody, også kjent som Buffalo Bill. Han ønsker at de to ekte cowboyene skal være med i en teateroppsetning som han arrangerer for fiffen i byen. Det er selvsagt snakk om et ekte Wild West Show på scenen, med replikker og skyting (selvsagt med løsskudd). Motvillig går våre to helter med på å delta, spesielt ettersom de nå har funnet ut at Mesteren er i byen, og kan hende vil dukke opp når hans gamle fiender er i teateret.

Samtidig gjør Tex og Kit, sammen med Buffalo Bill og romanseforfatteren Ned Buntline bekjentskap med New Yorks politimester som motvillig tar imot deres hjelp. I det vidgjetne området Five Points (kjent fra filmen «The Gangs of New York») støter våre venner sammen med representanter for de viktigste bandene i byen – italienerne, irene og ikke minst kineserne.

Dermed er vi godt i gang med bok 2 i serien, «Manhattan», som for ordens skyld er tegnet av Maurizio Dotti (som tegner de tre siste sekvensene av serien). Denne gangen dreier det seg om kineserne, de mektige Tongs i Chinatown. Kampen foregår både over og under jorden, og spesielt byens undergrunnsnett av ganger og kanaler er godt skildret her. Og Tex og vennene hans eter blodig biff på Delmonico’s og bor (gratis) på Hotell Astor, så de lider ingen nød, selv om Kit jamrer seg over replikkene han må lære seg og Tex savner canyons, ørken og kaktus. Og ærlige skurker som ikke gjemmer seg i kloakken …

Samtidig plotter Mesteren og hans kumpaner det endelige støtet – en dødelig trussel mot byens befolkning. Her trer Mr. Liddel fram som en riktig James Bond-skurk, han har planer for alle eventualiteter, er en mester i forkledingskunst og er totalt uten skrupler. Vi er over i tredje bok i serien, «Panikk i teateret». Tittelen sier det meste, og det blir et riktig fyrverkeri av en forestilling, der selveste Annie Oakley, skarpskytter og Kits utkårede (?), også dukker opp. Serien avsluttes med etterdønningene av teaterpanikken i siste del; «Trussel mot New York». Vi røper vel ingen hemmelighet ved å si at det går godt til slutt og våre helter og venner lider ingen større overlast.

Svakhetspunkter? Joda, den er ikke perfekt. Tex er og blir en klisjé, en beinhard nemesis for alle skurker, treffsikker med pistoler og never, ikke redd for noe som helst, kaster seg uten å nøle ut i situasjoner som kan medføre den sikre død. Altså «helt vanlig oppførsel», ifølge hans venn Kit. Carson og Buffalo Bill er forvirrende like, langt hår, bart og fippskjegg og hvite/lyse dresser.. Mye prat i store bobler, det er mye som skal forklares og det blir uendelig mange ruter med talende hoder. Intrigen er enkel og rett-fram – her må man passe seg og fange skurker hele tiden, «business as usual» for Tex og Kit. Humoren mellom de to (‘gamle kamel!’) er et lyspunkt, lun og trivelig løser den opp den spente stemningen og menneskeliggjør våre helter.

De «ekte» personene William Cody og Ned Buntline, sammen med politimesteren, opptrer akkurat passe mye til å gi fortellingen troverdighet. Selve bydelen Manhattan er fremragende beskrevet både i manus og ikke minst i illustrasjoner, og de ulike immigrantgjengene trer tydelig fram med sine særtrekk. Irene og kineserne er tradisjonelt motstandere på Manhattan, men her må de faktisk samarbeide mot den grusomme Maestro – og jobbe sammen med sine forhatte fiender, New York-politiet. Til slutt kan nevnes «fisk-på-land»-effekten – det er unektelig interessant å se hvordan vaskeekte cowboys greier seg i metropolen med all dens dekadente livsførsel og mas; trafikk, mennesker, reklame og bråk. Dette blir da også poengtert av andre i fortellingen. Både hotellet og teateret er bærere av bylivets gleder og utfordringer for de to western-gutta. Og de greier seg godt. En riktig fornøyelig historie, jeg kunne tenkt meg denne samlet i litt større format på over 400 sider.


Tex Willer 652 – Skyggen av Maestro
Tex Willer 653 – Manhattan
Tex Willer 654 – Panikk i teateret
Tex Willer 655 – Trussel mot New York

Skrevet av Mauro Boselli, tegnet av Giovanni Ticci og Maurizio Dotti
116 sider hver
65 kr. hver
Egmont

1 tanke om “Tex Willer i New York

  1. Tex-figuren er ikke sentral i Tex-historiene, derfor behøver han ingen svarte sider. Det er blitt nok av andre figurer hvor helten går nedenom og hjem i sin egen mørkekjeller.
    Samspillet med de tre partnerne, lange dialoger, episke plott på flere hundre sider og særpregede kvinner og menn er de som driver frem den fascinerende handlingen. Tex har også en unik fortid og motstandere som har blitt vist i passe små porsjoner.
    Magien har dermed blitt ivaretatt gjennom 70 år, noe som egentlig burde være umulig.
    G Ticci tegnet ikke første episode (se side 25), derimot tegnet han første fargebok fra 2014 (anmeldt av A Wærness) og SPROING-nominasjonen «iIndianernes hevn» (må leses) i TEX kronologisk bok 43.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.