Lørdag ettermiddag inviterte Kristian Hellesund og Kjell Steen til «Tegneserielørdag» på Sølvberget kulturhus i Stavanger sentrum med den lokal gjesten Øyvind Sagåsen og tsjekkiske Štěpánka Jislová.
Arrangementet var kompakt, med et fire punkts program som måtte gjennomføres i Sølvbergets kjellerlokaler i løpet av to og en halv time.
Den siste delen, «De Ukjente tegneseriene», er omtalt i en egen sak som du kan lese her.
Kristian Hellesund åpnet med en sak som han allerede har presentert tidligere på Stribefeber i fjor og på årets OCX: «Picture Politics», et prosjekt som ble initiert av Goethe-Instituttet for å få tegnere til å kommentere politiske strømninger i dagens Europa. Her er det viktig å presisere at tegnerne ikke har fått pålegg fra oppdragsgiverne. Fellesnevneren som syr sammen de ulike tegningene er den lysegrønne fargen fra Goethe-Instituttets logo.
Hellesund er koordinator for den norske delen av Picture Politics, og bidrag fra Norge er levert av Ida Neverdahl, Karstein Volle, Arifur Rahman og Øyvind Sagåsen. – Å destillere en mening eller en hensikt ned til et bilde kan være veldig effektivt, mener Sagåsen, hvis bidrag kommenterer både Le Pen, Trump, og journalisme i Twitter-alderen. Arifur Rahman var ikke til stede, men fikk spesiell omtale. Karrieren hans som politisk tegning begynte først i Norge, etter han måtte gå i eksil fordi en uskyldig ment tegning ble omtalt som «blasfemisk» i hjemlandet Bangladesh.
Alle tegningene fra Picture Politics finnes her, og kan fritt lastes ned og spres videre.
Øyvind Sagåsen fikk ellers tid til å presentere sin egen karriere som serieskaper, fra hvordan Norsk Seriebyrå «sjarmerte seg inn i 100 av 200 norske aviser og samtlige ukeblader», via Pyton til Radio Gaga. Det han kan love, er stripene fortsetter. Men det er vanskelig å spå når han får utgi en tredje Radio Gaga-bok, og julehefte er også usikkert. Han fikk lov til å prøve seg med et julealbum i fjor, men det hadde visse begrensinger. Albumet hans var ofte inkludert i avisenes julehefteanmeldelser, men problemet var at det – i motsetning til de «ekte» juleheftene – ikke hadde salgsperiode helt fram til julehelgen. Noen av de mest rosende anmeldelsene kom like før albumet ble tatt ut av kioskene.
Hvor liker han best å se stripene sine på trykt, ble han spurt, og svaret var ganske klart: På barer. Når folk liker en av stripene hans så godt at de ville stille den ut er det en stor ære.
– Det er rart å se seriene mine oversatt, fortalte Štěpánka Jislová. Tegneserienovellene hennes er brukt i tre utgaver av Bobla. Jislová er en av de store, nye talentene innen tsjekkisk tegneserier. Tegningene hennes er ofte makabre eller surrealistiske, men noen rød tråd er ellers vanskelig å finne i arbeidet hennes. Jislovás stil er nemlig preget av at hun stadig skifter stil, simpelthen fordi hun hater å gjøre det samme to ganger. Hun liker å eksperimentere. Og hun er utålmodig. En presentasjon av sin egen prosess røpte at hun foretrekker å bare lage en grov skisse før hun begynner å tegne. Storyboards er ikke noe hun er veldig nøye med. Det eneste større prosjektet hun har på gang for tiden er tegneserieboka «1938: How Beneš Yielded to Hitler» om Münchenavtalen og Tsjekkoslovakias andre president, Edvard Beneš.
Štěpánka Jislová er også involvert i Laydeez Do Comics, avdeling Praha, et symposium som blir arrangert flere steder i verden, for kvinnelige serieskapere. Men trenger de et slikt forum i Praha? Selv hevder hun at det er flere kvinner enn menn i hennes generasjon av tsjekkiske serieskapere, og legger til «noe som er synd, egentlig».
Siste kommentarer