Aino Sutinen byr på interessante opplevelser og artige anekdoter i sin reiseskildring fra Sør-Kaukasus.
Finske tegneserier har hatt liten utbredelse i Norge, og det er ikke mye som publiseres her til lands rundt den niende kunstart i Finland. Selvsagt har vi sett «Mummitrollet» av Tove Jansson i aviser og egne utgivelser, og tegneserier som «Fingerpori» av Pertti Jarla og «Viivi & Wagner» av Jussi Tuomola har gått sine runder som biserier i bladet «Kollektivet».
Det som er mindre kjent, er den finske satsingen på lengre tegneserier. En rekke, gode tegneserieromaner er laget i de tusen sjøers land, og de har vi ikke fått her til lands. Til en viss grad skyldes det språkbarrieren, men finske tegneserier kan også bli oversett når vi her i Norge også mangler oversettelser av viktige verker fra for eksempel fransk-, spansk- og tyskspråklige land.
Finnene er veldig klar over sin posisjon, og de har gjort noen grep for å få landets tegneserier utbredt. Viktigst var nok satsingen på de tykke «Finnish Comics Annual»-antologiene, som kom med årvisse utgaver med finske tegneserier i både engelsk og tysk språkdrakt. Et annet viktig grep finner vi i mange finskspråklige tegneserieutgivelser. Ofte velger utgiverne å utgi tegneseriebøker med undertekster på engelsk. Dermed er tegneserieutgivelsen også tilgjengelig for tegneserielesere som ikke kan finsk.
En slik tegneserieutgivelse er «Vaimoksi vuorille» av Aino Sutinen fra 2015. Sutinen har laget en reiseskildring fra Sør-Kaukasus, der hun blant annet besøker Georgia, Azerbajdsjan og Armenia. Hun reiser alene, og tegneseriebokens engelske undertittel «Mountain Wife: Backpacking Comics from the South Caucasus» gir et bilde av utgangspunktet for reiseskildringen.
Underveis får vi bruddstykker av Aino Sutinens reiser. Hun møter mennesker, overnatter utenfor allfarvei, er med på et bryllup, går på fest, ser turistattraksjoner og bruker tid på å reflektere over det hun opplever. Aino Sutinen er spesielt opptatt av kvinnenes rolle i denne regionen. Som feminist lar hun seg forbause over kvinnenes status i samfunnet og hvordan de i de fleste tilfeller er overlatt til forventninger i samfunn og kultur. Flere ganger lar lokalbefolkningen seg overraske over at hun ikke er gift, og i et tilfelle får hun et tilbud fra en som skal skaffe henne en mann. Sutinen er også vegetarianer, og flere artige episoder underveis handler om hvordan hennes diett blir mottatt av menneskene hun møter.
Sutinens reiseskildring er episodisk og delt opp i avsnitt etter stedene hun besøker. Flere ganger skulle man ønske at hun gikk mer i dybden og tok for seg mer rundt både historikk og kultur rundt stedene hun opplever. I stedet blir det mer små puslespillbrikker der leseren selv må ta Sutinens inntrykk som et utgangspunkt for en større opplevelse.
I tegneserieboken har Aino Sutinen valgt en tilsynelatende enkel strek med få detaljer. Det går i svart, hvitt og gråtoner, der hun viser at hun er en effektiv forteller. Fremdriften i historien og naturlige forløp slår fast at Sutinen er dyktig til å lage forløp, og hun er også flink til å legge inn sekvenser der man må dvele litt.
«Vaimoksi vuorille» er et flott anslag til en god reiseskildring i tegneserieform. Den står ikke øverst på listen min over finske tegneseriebøker som må oversettes til norsk, men den er en flott introduksjon til serieskaperen Aino Sutinen.
«Vaimoksi vuorille»
Av: Aino Sutinen
ISBN 978-952-68354-0-4
120 sider
12 Euro
Neon Tunisia
Anmeldelsen er tidligere trykt i Sydvesten 8. november 2016.
