Kranglefanter og perlevenner

«Morten Og Mahdi» handler om gleden ved å være små gutter som tenker stort i stedet for å vite bedre.

Alt på forsiden slår «Morten og Mahdi» meg som umiddelbart gjenkjennelig, med sine stiliserte illustrasjoner av elastiske figurer med forvokste hoder, brede munner og disproporsjonale armer. Grunnen er selvsagt at boka har samme tegner som «Mira«, Rasmus Bregnhøi. I likhet med forfatteren Kim Fupz Aakeson står han bak en lang bibliografi med barnebøker, herunder bildebøker, men «Morten og Mahdi» er en ren tegneserie.

Serien har da også mye til felles med «Mira«: Begge lagt til et urbant miljø, i begge bor hovedpersonen sammen med en alenemamma, og begges bøker består av en serie med korte, humoristiske episoder som skildrer verden fra barnets synsvinkel. Tar vi den andre boka i Mira-serien med i analysen, har de også det til felles at begge serier har med et barn av minoritetsbakgrunn. Selv om Mahdi spiller en viktigere rolle i sin serie, åpenbart. 

Og Bregnhøis illustrasjoner til «Morten Og Mahdi» har noe mer tøylesløst og umiddelbart over seg, selv om nyanseforskjellene er små. De reflekterer dermed en viktig forskjell i toneleiet, ettersom denne serien ønsker å formidle hvordan det er å være gutt – Ikke med dype samtaler eller sosialt bevisste budskap, men med korte, maniske interaksjoner mellom to gutter som har mer ambisjoner enn forstand, og enda mindre realistisk sans.  Realismen tar dem igjen før eller senere uansett, men hva serien forteller om med slik troverdighet og ufiltrert fornøyelse, er den gleden som barns store og enkle (men til slutt urealistiske) planer gir.

Noen ganger blir det formularisk. Flere av avsnittene (jeg kunne kalt dem sketsjer) handler om at Morten og Mahdi prøver å egge hverandre opp, bare for å oppdage på nest siste side at de ikke er på langt nær like tøffe som de innbilte seg. Da avhenger alt av i hvilken grad Fupz Aakeson evner å kombinere en tett oppbygging med et velberegnet antiklimatisk sluttpoeng. Ved et par anledninger får han inn en virkelig fulltreffer på den måten, framfor alt med flaskepantepisoden.     

Ellers er det kranglingen mellom de to vennene som opprettholder dynamikken både i serien og i vennskapet, som en maskulin versjon av Tuppen og Lillemor. Morten og Mahdis første møte i åpningssekvensen etablerer dette på en fullkommen måte. Denne spesielle kjemien er dessuten sentral i sekvensen som etter min mening er bokas høydepunkt, den absurde, men likevel overbevisende krangelen som oppstår når Mahdi avslører at han følger fasten under Ramadan. En sekvens som også er en nærmest brilliant måte å informere barn om hva kulturforskjeller som Ramadan innebærer, uten noen form for belæring, og kun gjennom uhemmet moro.    


Morten og Mahdi
Skrevet av Kim Fupz Aakeson, tegnet av Rasmus Bregnhøi
Oversatt av Tor Tveite
100 sider
279 kr.
Kagge forlag

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.