Neverdahl er en stor serieskaper som dessverre mister denne anmelderen på slutten.
Ida Neverdahls bok Jellyvamps er en samling av serier hun har publisert på Instagram under samme navn. I motsetning til Optipess, som utkom på samme tid, har Neverdahl en rammefortelling og en faktisk historie å fortelle med denne boken. Fremfor å bare være et opptrykk av ting som finnes på nettet, tilfører hun noe mer. Selv om jeg skulle ønsket meg en tykkere bok, gir den meg likevel mitt Neverdahl-fix og rammefortellingen gjør den til noe mye mer enn en gavebok.
Boken åpner med Neverdahl som våkner og går inn i en telefonskjerm, og kommer ut på andre siden som sin «avatar», Jellyvamps. Boken fortsetter da en stund med stripeserier som holder formatet til Instagram, med kommentèr-knapp og runde prikker under rutene for å se hvor langt man har lest. Stripene tar for seg alt fra vegansk livsstil, dickpicks og selvbilde til furbies, vennskap og bryting. Neverdahl er så klart en stjerne og har en nydelig strek. Bredden man fikk se i I’m a girl, it’s fantastic er ikke representert her, men hun produserer likevel sterk tegnekunst plassert i et fargerikt univers.
Tematikk som man må være en gjennomborra idiot for å være uenig i, formidler hun med en flott tolkning. Hun er ingen dommedagsprofet, men plasserer det i sitt fargerike og hyggelige verden. Dette i motsetning til hvordan dette ellers kunne blitt tolket, med mørke farger, skarpe kanter og en fremtidsvisjon som er mørk og bleik. Det er kontrastene mellom budskap og strek som gjør disse viktige stripene kraftige, og gjør Neverdahl til en trygg og god avsender som man åpenbart ønsker å være på lag med.
Alle disse stripene etterfølges av kommentarer hun antagelig har fått på instagram. De veksler mellom det absurde og det direkte ondsinnede. Når de to tredjedelene av boken med instagram-serier er ferdig og vi se en stripe hvor Neverdahl tar farvel med instagram, er det nettopp kommentarene hun trekker fram som mye av årsaken til sitt adjø. Og her burde boken sluttet.
Innledningsvis skrev jeg at boken tilfører noe mer enn bare et opptrykk av ting som finnes på instagram. Den har en rammefortelling som tar oss lesere med på Neverdahls reise mot sin avskjed med instagram. Denne rammerfortellingen liker jeg veldig godt. Foruten at stripene er ren perfeksjon tar boken oss, via kommentarfeltene, med på en følelsemessig berg-og-dal-bane. Men etter hun har gitt seg, og rammefortellingen tilsynelatende er over, kommer det mer. I utgangspunktet en velkommen overraskelse, men stripene fremstår i den store sammenhengen som et «bonusspor»; ekstra fluff for å gjøre boken litt tykkere eller å få sidetallene til å gå opp. Det kan tolkes som at nå når hun har gitt seg er det gøy å tegne igjen, eller en slags «slik gikk det»-historie. Rammefortellingen er imidlertid så god, og ikke minst tydelig, så det blir overraskende å få dette i fanget, tilsynelatende uten en narrativ hensikt. Mulig jeg er litt for låst i hvordan denne boken skal leses, men jeg skulle ønske den var ferdig nå Neverdahl tar seg en velfortjent instagrampause i hulen sin.
Jellyvamps
Av Ida Neverdahl
148 sider
299 kr.
Gyldendal
