Rocky nettopp nå – Kunstreisen • serienett.no

I det som teknisk sett er 2016s siste nummer, kommer Rocky seg litt ut for en gangs skyld, og røper sin kunstinteresse. Mens fjorårets kampanje for å få flere jenter blant stripetegnerne avsluttes med et lovende konsept.

Det er ikke i hvert nummer at Rocky har reelt plott, men i dette nummeret er han heldig. Eksen Edith ringer og vil ha ham med på reisen når hun skal legge seg inn på et avrusningssenter i Grimstad. Det er et ypperlig utgangspunkt, selv om historien kommer litt tregt i gang. Rocky tilbringer mye av første halvdel med å ligge i senga ved siden av en sovende Edith og snakke med (eller tenke for) seg selv. Men når de kommer seg ut av senga glimter de til. De fleste kvinner bringer ikke (lenger) fram kreativiteten i Rocky, men Edith ser ut til å greie det, uten å prøve.

Månedens oversetterfrihet er at Rocky benytter anledningen til å besøke Theodor Kittelsen-museet på ferden. I originalen besøker han Döderhultarmuseet i Oskarshamn, dedikert til den svenske treskulptøren Axel Petersson, med kunstnernavnet Döderhultarn. Visuelt sett burde det være et uoverkommelig problem, ettersom Kittelsen ikke drev med treskjæring. Men oversetter Dag Gravem har også denne gangen greid å finne en utvei, som han tradisjonen tro forklarer og utbroderer i en lenger artikkel.

Månedens gjest er Rockys berømte forgjenger blant stockholmske besserwissere/dyrefigurer, nemlig Arne And. Hans skaper Charlie Christensen lar figuren leve videre i album, og månedens smakebit er fra den nyeste av disse «Mentala Selfies». Her blandes en standard moderne politisk diskusjon om islamistisk kontra høyreekstrem vold med en historie fra renessansens Firenze. Sistnevnte er en interessant vri, men den vesle smakebiten er ikke nok til å sette den i en forståelig kontekst. Diskusjonene i Arne And kan være spissformulerte, men litt for faktabaserte til å ha samme underholdningsverdi som Rocky. Samtidig er Arne og Krilles diskusjon om terrorister faktisk litt banal, de kommer sjelden lenger enn til grunntrekkene. Så totalt sett ikke et helt vellykket gjensyn.

Endelig har vi siste bidraget til Rockystipendet 2016, «Værbitt», en Nord-Norgebasert stripeserie fra illustratør og serieskaper Ida Larmo. Trolig er dette favoritten min av de seks stipendkandidatene. Ikke fordi den nødvendigvis er så utrolig morsom hele tida, flere av poengene vakler litt, men fordi den er mer karakterdrevet enn de andre bidragene, og fordi karakterene faktisk er litt engasjerende og relaterbare. Klisjeer om både nordlendinger og snobbete «søringa» vris på og lekes med, som regel med gode resultater. Som når Ida, det nærmeste serien kommer en urban hipster, klager over at kjærestens sambygdingsvenner har for snåle matvaner.