ROCKY NETTOPP NÅ – FORTSATT HJEMME • serienett.no

To betydningsfulle norske serieskapere hjelper Rocky med å fylle opp førjulsnummeret.

Så snart han har gjort seg ferdig med den sekvensen som han påbegynte i forrige nummer, og som Kellerman ikke rakk å fullføre. Ikke at det er mye å si om den; det handler stort sett bare om at Rocky prøver å gjøre ferdig noe arbeid, men blir distrahert av kamerater som stikker innom. Det er i grunnen lenge siden jeg har sett Rocky ved tegnebordet, og sekvensen tar en litt meta retning når Rocky diskuterer det evige spørsmålet «hvor får du ideene fra»? Selv om samtalen(e) raskt kommer bort i fra den diskusjonen selvsagt. En del billige poenger, men også nok smarte til å gjøre dette til en underholdende sekvens. Sjarmerende nok har redaksjonen laget et «dette har hendt»-synopsis, som om handlingens gang har noen betydning i denne sekvensen. Redaksjonen fyller ellers på med en stripesekvens fra 2013 der Rocky er på pub – En påminner om hvor kort tide det var siden både Rocky og formodentlig Kellerman ledet et mer aktivt liv.

For få måneder siden fikk Larserns (rotte) menneskelige forbilde Lars Berger levere en egenpresentasjon i Rocky. Til glede for alle som nyter Rocky mer når de blir kjent med inspirasjonskildene, får August Ekström, modellen for den viktige bifiguren Inge (ape), komme til orde i dette nummeret.

Månedens smakebit er hentet fra Lars Fiskes nye, etterlengtede prosjekt, en ordløs, biografisk tegneserieroman om kunstneren George Grosz. Den boka kommer til å bli anmeldt her før jul, så jeg skal spare de fleste poengene mine til da, men dette ser ut til å bli et gjennomført stilistisk, uttrykksfull og dristig prosjekt, verdig den dadaistiske kunstneren som Fiske skildrer. Et av kapitlene, «Ecce Homo» har tidligere vært trykt for seg i antologien Smuss. Smakebiten er av akkompagnert av en heller kort artikkel om dadaismen, og en litt fyldigere Lars Fiske-intervju/George Grosz-artikkel.

Månedens kandidat til Rockystipendet er Ida Neverdahl, som prøver seg på en ny stripeserie. I seg selv nesten like interessant som en ny bok fra Lars Fiske. Den nye serien hennes heter Puma, men skiller seg strengt tatt ikke nok fra Gelé til å representere noe virkelig nytt i Neverdahls produksjon. Den viktigste forskjellen er at det er to hovedpersoner, og at tittelfiguren er litt tøffere enn Neverdahls andre «heltinne», Lulu. Som en kontrast er hennes platoniske livspartner Bingo mer som en passiv hundeversjon av Cartoon Network-figuren Clarence. Uansett så fungerer absurditeten i Gelé bedre, selv om Puma iblant glimter til.