Søndag åpnet den historiske fangeleiren Falstad i Levanger en utstilling om flukt, basert på tegneserier fra andre verdenskrig.
Illustratør og tegneserieskaper John S. Jamtli fra Mo i Rana dominerer den ferske utstillingen «Fortellinger om flukt», som åpnet på Falstadsenteret i Levanger i Trøndelag søndag. – En ganske surrealistisk opplevelse å være her, sier Jamtli. Bestefaren ha satt fanget i leiren under krigen. – Det er en rar følelse jeg ikke klarer å sette ord på. Jeg har gått på de samme gulvene som bestefar gikk på. Jeg har prøvd cellene, og jeg har fulgt elvedalen bestefar gjemte seg i da han rømte.
Jamtlis bestefar kom seg ut av leiren og ned til sjøen. Derfra tok han sjøveien hjem til Mo i Rana og måtte bestikke en nabo med trekkspillet sitt for å ikke bli angitt til nazistene. Etter hvert kom han seg til Sverige, og deretter til Skottland – hvor han ble trent opp som kommandosoldat. – Men da han endelig var klar for å gjøre sin innsats, var krigen heldigvis over, sier Jamtli.
Han innrømmer at samtalene med bestefaren ikke grep han til fulle i ungdomsårene, men etter at han selv har studert krigshistorien og fortellingene fra Falstad, forstår han bedre hva bestefaren og motstandskjemperne gikk igjennom. – Det gir meg en god følelse å kunne bidra til at historien når ut til flere, sier han.
Jamtlis tegneseriebok «Sabotør» er nylig trykket opp i andre opplag, og han er svært fornøyd med mottakelsen. Bokas hovedperson er faktisk et alter ego av tegnerens bestefar, og er naturligvis innom Falstad fangeleir. –Da jeg fikk i oppdrag å illustrere denne utstillingen, var jeg allerede godt inne i materien. Og det er en god følelse å vite at over 20.000 ungdommer skal bruke mine tegninger til å forstå historien.
Utstillingen «Fortellinger om flukt» tar for seg åtte forskjellige historier om mennesker som måtte flykte under og etter andre verdenskrig. Fra jenta som blir tvangsevakuert fra Finnmark, via jødiske flyktninger som loses til Sverige, til russiske flyktninger fra fangenskap til den tyske kommandanten som rømmer fangeleiren etter krigens slutt.
-Den tøffeste tegningen å jobbe fram var nok bombingen av Steinkjer. Den står i mine øyne spesielt fram i utstillingen, sier Jamtli, som sammenligner sin egen strek med blant annet fransk-belgiske klassikere som Sprint og Tintin. – Streken er ikke den mest grensesprengende, men i norsk sammenheng er det noe nytt å skildre historie på denne måten. Det å senke realismen gjør terskelen lavere og budskapet mer tilgjengelig. Ungdommene har i alle fall gitt bare positive tilbakemeldinger på «Sabotør»-boka.
Pedagog Christian Semb har ledet arbeidet med utstillingen på Falstadsenteret. Nå gleder han seg til å se om ungdommene tar den godt imot. – Det er en ny tid. Tidsvitnene er borte, og barn og unge i dag får ikke disse historiene over middagsbordet lenger. Da må vi utvikle nye metoder for å skape undring og å engasjere fram refleksjon hos publikum. Mottakelsen så langt har vært veldig positiv, sier Semb.
Øverst: Tegneserieskaper John S. Jamtli i samtale med faglig leder Ingvild Hagen Kjørholt ved Falstadsenteret.
Fakta
«Fortellinger om flukt»
- Utstilling ved Falstadsenteret. Åpner 23. september.
- Utstillinga tar for seg temaet flukt både med utgangspunkt i Falstads historie som fangeleir under andre verdenskrig, samt historier om mennesker som har flykta til Norge nå og i vår nærmeste fortid.
- Fire kunstnere har også undersøkt temaet og utformet ulike estetiske uttrykk i utstillingsrommet med både video, tegning og skulptur.
- De åtte historiske fortellingene i utstillingen forteller historiene til både kvinner og menn, barn og voksne, utenlandske og norske, ofre og gjerningsmenn, og mennesker som overlevde og mennesker som mista livet.
- I løpet av utstillingens første år skal den også utvides ved at mennesker som sjøl har flykta til Norge inviteres til å være med på å lage ei utstilling som forteller deres historier.
- Hovedmåla med utstillinga er å gjøre det komplekse temaet flukt forståelig for et ungt publikum, å legge til rette for å se og diskutere sammenhenger mellom fortidas flukthistorier og dagens flyktningsituasjon, samt å bruke kunst og estetiske virkemidler i historie- og menneskerettighetsundervisning.
- I løpet av ett år går godt over 7.000 elever fra ungdomsskole og videregående skole igjennom Falstadsenterets utdanningsopplegg innen menneskerettigheter og demokrati.
Tekst og bilder levert av www.falstadsenteret.no