Krüger og Krogh og de mange oppdragene ved havnepromenaden

Etter «Krüger & Krogh åpner arkivet» har Bjarte Agdestein, Ronald Kabíček og Endre Skandfer greidd å grave fram enda litt flere kuriositeter, nok til et nytt album -«I nasjonens tjeneste».

Krüger & Krogh-albumene ventes og mottas alltid i spenning av publikum, men produksjonstida er lang. De kommer med svært spredte mellomrom. Som regel. Men i 2026 kom plutselig to bøker i serien, en for hver sesong, og med utvidet sidetall.

Haken? Det er ikke nye, lange eventyr, men samlebøker. Kombinerte kuriositeter.

For det meste. men det kommer vi tilbake til.

«I nasjonens tjeneste» kan ses på som et mer kommersielt addendum til vårens store kunstbok «Krüger & Krogh åpner arkivet». I motsetning til sistnevnte er den er albumformat og nummerert som en del av den vanlige album/bokserien – Nummer 5 i rekka.

I 2015 fikk skaperne av Krüger & Krogh i oppdrag å smykke ut Oslos nye havnepromenade med figurene sine. Forespørselen kom fra arkitektkontoret MMW, som skulle stå for skiltingen av havnepromenaden. Teamet leverte illustrasjoner, som senere ble supplert med en serie gags på to-tre sider hver.

Dette prosjektet er nok grunnen til at «I nasjonens tjeneste» eksisterer, for mer enn halvparten av materialet i en publikasjon på nesten 100 sider, stammer fra havneprosjektene. I alle fall medregnet avsnittene fra AFMAs håndbok for agenter, som serieskaperne har lagt til for å gi det mer substans. Her er flere små avsløringer inkludert, blant annet en antydning om at ikke bare romvesen, men også varulver, vampyrer, vetter og troll kan dukke opp i serien dersom serieskaperne skulle ha lyst til det.

Litt mer substans kan prosjektet saktens trenge i bokform, for det blir mye bildegalleri, og flere av gagsene er flate. Flere ganger er det den visuelle presentasjonen som redder dem. «Skrik»-pastisjen er et særlig godt eksempel. I hvert gag befinner Krüger og Krogh seg på et eller annet hemmelig oppdrag nede ved havna. og omstendighetene krever ofte at de gjør ukarakteristisk dumme feil (se eksempel ovenfor).

Krüger & Krogh er en serie som fungerer best når den kombinere spenning, mystikk, komedie og kompetanse.

Unntatt når inkompetansen er en del av mysteriet, da. Og derfor er den første historien i boka, «Lekkasjen på Galgeberg» min desiderte favoritt – Fordi den har alt det Krüger & Krogh kan og bør stå for, komprimert til en kort episode. De to hovedpersonene må rykke ut for å hindre en cthulhu (mitt ordvalg) i å trenge gjennom en dimensjonsrift. Men Jacob Krüger virker veldig forvirret, som om han ikke forstår noe av omstendighetene eller gjennomføringen. Mysteriet blir ikke egentlig løst, og avrundes med en slags cliffhanger og en «Slutt(?)». Men om historien forblir uforløst, er den likevel pirrende og tilfredsstillende fortalt.

Ellers inneholder «I nasjonens tjeneste» det første påbegynte eventyret til de hemmelige agentene, «Marionetteføreren» fra 2004. Denne er i alle fall synlig ufullført, og gir oss bare begynnelsen på Krüger og Kroghs etterforsking av den merkelige og skandaløse oppførselen til diverse myndighetspersoner. Sidene er signert Bjarte Agdestein, og det er lett å se hvordan han har utviklet serien grafisk herfra. Alle figurer er mye mer karikerte, og hele sekvensen minner om Pyton (der Bjarte jo så vidt prøvde seg som tegner i ungdommen), både i tekst og tegning.

Sammenliknet med «Lekkasjen» er dette en ren kuriositet, men man kan se flere av seriens framtidige kvaliteter allerede her.

Ellers: «Avlyttingen», en kort historie som var ment å være en del av Krüger & Krogh-promoteringen på OCX 2011, og «Kjells garasje», som var med i hyllest-albumet «Aukrust i hundre». Førstnevnte er nok en banalitet som blir reddet av en dynamisk visuell gjennomfføring. Sistnevnte har en gjestopptreden av Kjell Aukrust selv. Reodor Felgen hadde passet enda bedre, men kombinasjonen er uansett perfekt (med 60-tallsettingen og den retrofuturistisk analoge techen).

Rocky-crossover/hyllesten fra Rocky 6/2016 er ikke tatt med fordi den har vært brukt som ekstramateriale i tidligere. Vel, det tyder i alle fall på respekt for komplettistene.

Om det er blitt mye gammelt ekstramateriale i år, bør det påpekes at «Lekkasjen på Galgeberg» er et helt nytt eventyr, laget for dette albumet. Et som tross i sine beskjedne 16 sider kan måle seg med de fire (egentlig tre) lange eventyrene vi har fått så langt i serien. Dersom jeg måtte kjøpe albumet selv, hadde jeg vurdert å gjøre det bare for denne historien som minner oss om at Krüger & Krogh fortsatt er i toppform.

Det vil si, Krüger selv er langt fra i toppform, tydeligvis, men han er muligens unnskyldt. Av klassifiserte årsaker.