Lucky Luke som spaghetti-western

Lucky Luke som spaghetti-western

Danske Cobolt forlag serverer en annerledes versjon av en klassisk serie med “Manden der drepte Lucky Luke”.

Av: Frank Flæsland.

Som med de alternative versjonene av Sprint, skiller dette albumet seg i historie og tematikk fra serien som den nå er, og ligner mer på Morris’ originalutgave av serien, før samarbeidet med Goscinny. Her er en mer alvorlig tone, med noen spredte tilløp tl humor, et annet moment som peker mot seriens tidligste år, før Lucky Luke stumpet røyken for godt. Tegnestilen virker også inspirert av dette, selv om den mest minner om serier som Jerome K. Jerome Bloche med lett karikerte figurer. (NOTE: dette er en re-publisering av saken som ble publisert 26. august grunnet overgang til ny plattform)

Den forholdsvis enkle historien er dvelende fortalt, med stemningsfulle panorama som bygger historien frem mot en klassisk duell-sekvens som vi allerede har fått resultatet av på første side. Deretter får vi opptakten til dette: vår helt ankommer Froggy Town, der han etter kort tid blir utfordret til duell. Så går det slag i slag, med stadig større problemer for “Unlucky Luke”.

I et intervju med det franske magasinet dBD sier Bonhomie blant annet: “Det har moret meg å la han bli nervøs og febril på grunn av nikotinmangel. Som tidligere storrøyker vet jeg litt om dette…” Og det er hans anstrengelser for å få tak i tobakk som bidrar til mye av humoren i serien, som ellers en klassisk western med mer inspirasjon fra filmer og tv-serier enn fra tidligere album. “Jeg liker ikke å skrive et manus i stilen til… Denne historien er ikke av Goscinny.”

Mathieu Bonhomme var et nytt beskjentskap for meg, men han står bak en rekke album og kortere serier på fransk, blant annet en videreføring av “Den Lille Prinsen” (24 album) og westernserien “Texas Cowboys” (skrevet av Lewis Trondheim), utgitt som 16-siders vedlegg til magasinet “Spirou”.

Selv om jeg nok hadde forventet en litt mindre dyster tone, som tross dette kler historien, føltes miljø og personer mer levende og ekte enn i et vanlig Lucky Luke album, med nyanser som ellers ville blitt borte i et mer karikerte ville vesten. Vi får nok av western-klisjeer (skumle indianere, ran på dilligencer, pokerspill, duell i hovedgaten mm), men de er ingredienser som passer inn i en større historie.

Om du ser etter album i Morris’ stil, bør du velge albumene fra Achdé som kommer på norsk fra tid til annen. Dette albumet går i en annen retning, og inneholder en ny og alternativ utgave av Lucky Luke, som runder 70 år i år. Og i likhet med de alternative Sprint-utgavene går jeg ut fra at den ikke kommer på norsk.

Manden Der Skød Lucky Luke
av Mathieu Bonhomme
198 DKK
Forlaget Cobolt

16 thoughts on “Lucky Luke som spaghetti-western

  1. Generelt sett synes jeg disse «alternativene» ligger i gruppa som «morsomme saker». Jeg synes heller at serieskaperne skal bruke tid på nytt og spennende stoff.

    Men det kan jo som sagt være morro å bla gjennom en slik bok, men å betal over kr 200,- er uaktuelt. Vi får håpe det blir en pris med litt bakkekontakt i Norge.

  2. Dere vurderer altså å gi Sprint Spesial en ny sjanse, Kjetil? Det ville være gode nyheter. 🙂 (Hvis det alternativt ikke skulle bli noe av, så jeg gjerne at et annet norsk forlag plukket opp de rettighetene.)

    Flott å høre når det gjelder Lucky Luke-spesialen også, får se om jeg klarer å vente til neste år. 😉 Vet dere sånn ca. når på året det vil komme ut?

      1. Ja, det begynner å bli flere. Forlaget Zoom opprettet nylig sin norske avdeling. Forlaget Cobolt, som utgir flotte hardcovere av Sprint Spesial i Danmark, har allerede ekspandert til Sverige, så tanken på at de etterhvert også kommer til Norge føles ikke helt fjern.

        I det hele tatt er det bare bra med flere tegneserieforlag, og ikke minst bra hvis større lisenser kan fordeles mellom konkurrerende forlag.

          1. Ivan Pedersen, aka IpComics: Jo, de er norske forlag begge to. Slutt å snakke tøv. (Egmont er dessuten fra grunnen av et dansk selskap selv.)

            Men så klart: du er som vanlig kun ute etter å nullifisere enhver rasjonell diskusjon med «det finnes ingen andre forlag enn Egmont som utgir populære, kommersielle tegneserier i Norge». Er det virkelig så viktig for deg at forlaget du jobber for skal være det eneste?

  3. Opps, en korrigering til min forrige kommentar. Forlaget Cobolt har jo ingen norsk avdeling, i hvert fall ikke ennå. Så jeg må ta tilbake det jeg sa om «begge to».

    Men: Forlaget Zoom/Outland er absolutt et norsk forlag så lenge de utgir norske tegneseriepublikasjoner i et norsk marked. Hvilket land de startet har i ikke noe med det å gjøre.

    1. Marius, nå er det du som tøver. Har de avdeling i Norge, så er de selvsagt norske. Beklager min mnglende kunnskap.
      Og den drittslengingen synes jeg du skal beklage. Diskusjoner her er kun baser på egne private meninger og følelser for hvordan jeg vil ha det. Hadde jeg likt bedre måten Zoom/Outland driber sitt forlag på, så hadde de fått skryt, enkelt og greit.

    2. Har de avdeling i Norge, så er de selvsagt norske. Beklager min mnglende kunnskap. Jeg missforato deg nok litt. Beklager.

      Og den drittslengingen synes jeg du skal beklage. Diskusjoner her er kun baser på egne private meninger og følelser for hvordan jeg vil ha det. Hadde jeg likt bedre måten Zoom/Outland driber sitt forlag på, så hadde de fått skryt, enkelt og greit.

      Mine diskusjoner har absolutt ikke noen med det smule engasjementet jeg har for Egmont.

      1. Jeg synes heller ikke Zoom/Outland er perfekte – og da tenker jeg på kvaliteten på utgivelsene først og fremst. I mine øyne er det f. eks. skuffende at de valgte en billigløsning på Sprint-bøkene her i Norge sammenlignet med de fine bøkene de utgir i Danmark. Men nå er ikke Egmont Norge perfekte i måten de utgir album på heller. Danske Cobolt er enormt mye bedre enn dem bare når det gjelder tekstfonter og typesettinger i snakkeboblene — slikt har faktisk mye å si for den samlede leseopplevelsen, og ikke minst for følelsen av at forlaget bryr seg.

        Sorry, jeg ser ikke noen grunn til å beklage noe overfor en person som blokkerer folk på Facebook fordi de har andre meninger enn ham selv.

        1. Hva har FB me dette nettstedet å gjøre?
          Blokkering på FB er faktisk en funksjon som er der for å brukes. Hvorfor det blir gjort er helt privat. At du drar dette fram sier vel mer om deg enn om noen andre til stede her, eller?

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *