Etter mange år og revideringer av første bok om Nagel, har Lilleeng forhåpentlig funnet formatet han liker. I oppfølgeren er tempoet litt roligere og politikken mer i fokus, men fans av bok en vil neppe bli skuffet.

Det er ikke så lett å fortelle hva historien handler om uten å komme med spoilere. Tittelen Ingen vei tilbake kan definitivt sies å passe: Nagel får vite noe om seg selv som gjør at både han og de aller fleste rundt ham får en endret oppfatning, selv om det kanskje er mer som ligger under. Farah forsøker å endelig gå imot tanten og onkelen og politikken deres. Hun lykkes ikke helt, men forsøket hennes resulterer i at motstandshæren rekrutterer henne og hun rømmer hjemmefra, mens Brage må rømme etter å ha havnet i konflikt med politiet. Men det er ikke bare for hovedpersonene det er «ingen vei tilbake» også samfunnet ser nå ut til å ha nådd et punkt hvor ingenting vil bli som før, i det skrømtene samler seg og Fenris-forbannelsen virkelig begynner å true.

Ved slutten av boken viser det seg til, i alle fall, min store overraskelse at disse to bøkene på til sammen over 300 sider, bare har vært en forhistorie til den «virkelige» fortellingen, som visstnok skal starte to år senere. Det høye tempoet fra den første historien er nå roet et lite hakk ned til fordel for en historie hvor samfunn og politikk får et større fokus. At hver av de foregående bøkene viser hver sin side av grunnlaget som vi etter alt å dømme vil høre mer om i de neste bøkene, er ikke et dårlig grep av Lilleeng.

Jeg er også imponert over hvor god tid han tør å ta med historien (skjønt med de mange revideringene og tiden han brukte på å gjøre første boken ferdig, burde det ikke være overraskende) i en tid der høyt tempo på for eksempel sosiale medier ser ut til å dominere ungdommens hverdag. Lilleeng løser dette på en god måte, det er hele tiden noe som skjer. Men konturene av hva som egentlig foregår begynner bare ganske langsomt å ta form., Ved slutten av boken vet vi ikke vet så veldig mye mer enn ved begynnelsen, og det gjøres plass for karakterutvikling og oppbygging av spenningen til de neste bøkene, når historien virkelig kommer i gang.

Jeg savner likevel litt mer dimensjon på karakterene. For det meste føles det som de har to karaktertrekk: Nagel er selvbevisst nerd, Brage en kynisk tøffing og Farah en rebell med sterk rettferdighetssans. Kanskje har det litt å gjøre med at den brutale virkeligheten karakterene må forholde seg til gir lite rom for å være spesielt mye mer enn tøff, rettferdig, nevenyttig og så videre. Men ved et par anledninger får vi likevel se andre egenskaper hos dem, og jeg skulle gjerne sett at dette var mer utbrodert. Å ha hovedpersoner som ikke alltid er de mest sympatiske er et interessant grep for en tegneserie for barn og ungdom, men skal man beholde sympatien for dem i lengden bør de gjerne ha karaktertrekk som er lettere å kjenne seg igjen i.

Som i første bok har tegningene mer realistiske bakgrunner enn karakterer, og egentlig fungerer det helt fint. Hadde karakterene lignet for mye på for eksempel Marvel, hadde de gjerne blitt stive og uinteressante. Lilleengs stil gir dynamiske figurer som inkluderer alt fra mer realistiske skikkelser, uhyggelige monstre eller nærmest karikaturer.

Et par ting ser likevel ut til å være forandret fra forrige bok. Blant annet ser konturene på tegningene ut til å være laget med noe tykkere streker. Det er et litt pussig valg, ettersom historien på mange måter har tatt en mørkere vending, eller i alle fall ikke blitt lysere, mens tegningene ser mykere og mer ufarlige ut. I tillegg ser karakterene ut til å ha blitt en smule mindre og tykkere, som igjen gir en litt «ufarligere» følelse. Fargene har på sin side blitt noe mørkere og dermed mer truende, og brukes i enda større grad for å markere forskjellene på (mer eller mindre) hyggelige settinger og mer skremmende situasjoner.

Alt i alt har Lilleeng laget en solid oppfølger til den første boken. Igjen er det aktuelle temaer som tas opp, tydeligst er alluderingen til klimaendringer og manglende respekt for naturen, men også forholdet mellom Heradan og Aradan er en (mer eller mindre intensjonell) parallell til Israel/Palestina konflikten Begge deler kan være tankevekkende i en ellers spennede og mørk tegneserie.

Nagel 2 – Ingen vei tilbake
Av Sigbjørn Lilleeng
176 sider
349 kr.
Strand Forlag

Les om tidligere utgaver:
Sammen mot utenforskapet
Farah i kvitauget
Brutale nye verden
Mytologi og dystopi