Men kor mange er det plass til? Kibõ volum 2 satsar meir på humor enn på framhaldsseriar. Kanskje er det nødvendig for å famne tilstrekkeleg?

Det tredje Chanta-albumet er det mest dystopiske i den ambisiøse science ficton-serien. Her er noen kule visjoner, men jeg savner en mer fokusert historie. Fortellingen føles noe sprikende.

At virkeligheten viser seg å ikke være som man først trodde, er en kjent trope, og det mest spennende er som regel å finne hva som er sant. I «Soluna – Løgnene» blir alt virkelig snudd på hodet.

Ei søster på jakt etter sanninga om brorens død, søte kattar og ein mystisk verden som ventar på å bli utforska i «Skyverdenen».

Vi får vite en del interessante ting om fortiden til flere av karakterene i «Velkommen til Mana Maitri», men serieskaperne burde kanskje fokusere litt mer på å få historien, her og nå, videre.

På tredje forsøket er det endelig litt reell uhygge i Aurstad og Iversens ungdomsgrøsser “Haugskrømt”.

Mens bok 1 av K.L. Kølleskovs dystopiske sci-fi Chanta var nokså sprikende, er fortsettelsen både mer fokusert og actionfylt, og ikke minst har den mer kunstnerisk tyngde.

David Walliams’ første tegneseriebok «Astrobajas» reddes av et bra konsept og en tegner som forstår veldig godt hva han har gitt seg i kast med.

Steinaldersagaen om Frnk er ikke bare steinalder lenger. Med tredje bindet tar den et langt og metodisk skritt over i science fiction.

Debutantar lokkar lesaren med på ei episk reise i ei fantasiverd og opner med ein lovande, om enn litt sakte start.