Historien bak "Lapplandskjempen" • serienett.no

“Stinas jojk” er en viktig dokumentarisk tegneseriebok. Den underbygger at Mats Jonsson er en av Sveriges mest betydningsfulle serieskapere.

Da Sydvesten anmeldte “Da vi var samer”¹ av Mats Jonsson i 2023, ble det slått fast at dette var “en av de mest interessante tegneseriebøkene fra Sverige de siste årene”. Den konklusjonen står seg tre år senere. I mellomtiden har Jonsson gitt “Stinas jojk” i Sverige. Utgivelsen kom ut i 2024, og med tanke på oppmerksomhet og positive kritikker skulle man tro at også denne boken skulle få en oversettelse til norsk. Slik har det ikke blitt, og da er det verdt å se nærmere på den svenske utgivelsen.

Mats Jonsson tilhører en svensk trend innen tegneserier der man har fokusert på selvbiografi. Det selvbiografiske arbeidet kulminerte i nettopp “Da vi var samer”, der tegneserieskaperen så tilbake på sin egen familie og begynte å grave i familiehemmelighetene. Han er av sameslekt, og denne bakgrunnen har vært tonet ned og skjult i familien etter hvert som årene har gått. “Da vi var samer” er hans gjennomgang av familiehistorikken. Gjennom 350 sider kan man lese en “selvbiografisk skildring av opplevelser i barndommen, møter med slektninger i nåtid, graving i svensk historie og refleksjoner rundt funnene. “Da vi var samer” er både enkeltanekdoter fra Jonssons familiehistorie, dypdykk i samisk og svensk historie, gjennomgang av politiske vedtak og eksempler på samisk liv i Sverige opp gjennom århundrene”, som det het i Sydvestens anmeldelse.

En av historiene Mats Jonsson forteller i “Da vi var samer” handler om slektningen Kristina Katarina Larsdotter. Hun var storvokst og reiste rundt i Europa på 1800-tallet, der hun ble vist frem på sirkus og markeder. På det meste var hun 2,18 meter høy, og hadde artistbenevnelsen «The Lapland Giantess – Tallest Woman in the World». I “Stinas jojk” går Jonsson enda lenger inn i materien og skildrer livet til Kristina Katarina Larsdotter på en grundigere måte.

«Stinas joik» er en stemningsfull og sterk tegneseriebok. Den fører leserne fra oppveksten til Stina gjennom perioden der hun turnerte i Europa og frem til hun slo seg ned. Som følge av en sykdom, stoppet ikke Stina å vokse, og som same og storvokst ble hun sett på som en kuriositet som andre kunne tjene penger på. “Stinas jojk” er først og fremst en historie om fordommer og annerledeshet, men det er vel så mye en fortelling om identitet og menneskeverd. Vi møter Stina i ulike settinger der hun både har gode og mindre gode dager. Hun utnyttes økonomisk av ulike impressarioer, og hun må gang på gang møte mennesker som frykter hennes annerledeshet.

Selve fortellingen har mange lag. Det skyldes også fortellergrepene til Mats Jonsson. I tillegg til historien om Stina, er dette også historien om en antropolog som besøker søsteren etter Stinas død. Dermed får vi også en metafortelling om hvordan historien om Stina rulles opp.

Mats Jonsson har en effektiv tegnestil der det går i svart og hvitt. Kontraster mellom det svarte og hvite er i fokus, og Jonsson velger en mer ikonisk fremstilling av mennesker, bygninger, landskap og bymiljø. Han er spesielt dyktig på sidelayout, og narrativet får ulikt tempo alt etter som hva han vektlegger. Bakgrunnene er ikke detaljerte. Jonsson vektlegger i stedet sjatteringer og kontraster er viktig. Ellers er det gjort et viktig grep sammenlignet med “Da vi var samer”. I “Stinas jojk” har Jonsson valgt et mindre format og færre ruter på hver side.

“Stinas jojk” er ikke like banebrytende som “Da vi var samer”, men den er en viktig tegneseriebok som synliggjør samisk historie i Norden. Samtidig viser den frem hvordan Sverige har gått frem overfor samene. Som nordmann skal man ikke slå seg for brystet. Det er nok av eksempler på at Norge ikke har vært bedre enn svenskene.