Fjorårets beste tegneseriebok er en usedvanlig debut fra en usedvanlig serieskaper – 400 sider «storytelling» av ypperste merke.

Fyrste utgåva i 2018 startar året med toppkarakter. Ein noko svak sesong for heftet i fjor ser ut til å snu til det betre…

Med eit nokså unorsk sitat fortel eg den teikneserielesande verda at  nest siste utgåve i det Jemini år 2017 er årets beste utgåve.

Samleboken «Fantomet; Rubinbryllupet» er blitt en virkelig sjarmerende bok, det er faktisk ordet som dekker hva jeg føler.

Litt forsinka – men likevel: her kjem omtalen av heftet som er ute nett no (#11). Og bladet er slett ikkje verst, så her gjeld det å plukke det opp, dersom du ikkje alt har gjort det.

 Ein fabelaktig teikneseriesommar/haust for teikneseriar med volum. Gjennomgongen  held fram.

Svært gode tider, ja. For alle som samlar, les og elskar teikneserier i Noreg har Egmont i det siste gjeve ut eit ras med flotte samlingar, eller «fat comics» som Howard Chaykin døypte «softcoversamlingar» på Raptus ein gong.

Omtrykket av Kaptein Mark i bokform har både styrker og svakheter.

Det er gode dager for (eldre?) serielesere og samlere nå: på samme lørdag kunne man plukke opp ikke mindre enn tre splitter nye omtrykksbøker fra Egmont, med stoff hentet fra 60- og 70-tallet: Kaptein Mark 1 og Conan 2, samt Fantomet (kronologisk) bok 2. Det er sistnevnte vi skal kikke litt på her.

1970-tallet var tegneserieforlaget Marvel sitt kreative høydepunkt, med lansering av nye hefter, skikkelser og temaer. 1960-tallet var en eneste lang eksplosjon av nye tanker og serier som revolusjonerte fullstendig hvordan bransjen og folk flest betraktet seriemediet – et medium som de aller fleste hadde avskrevet som blodfattig og utdatert.