Hvordan kan vi vite noe om norske tegneserier? Hvilken informasjon finnes og hvor? I denne teksten ser Kristian Hellesund nærmere på hvordan han har arbeidet med å skaffe til veie informasjon til boken sin om norsk tegneseriehistorie.

Narvesen og Bladcentralen er ikke så bunnsolide salgskanaler for tegneserier som de en gang var. Hvor kan man ellers gå dersom de ikke strekker til?

På den samiske nasjonaldagen ser vi på noen av de mest markante, til tider kuriøse eksemplene på samer i tegneserier, det være seg gjesteopptredener eller hovedpersoner.

Ved inngangen til året presenterte Serienett påstanden om at den moderne tegneserien er 125 år i 2022. Serienett har spurt norske bransjefolk hva de mener om dette.

Kristian Hellesund hadde 31/12 en meningsytring på serienett.no der han tok for seg «syv myter om julehefter», men han bommer litt, blir litt upresis når han skriver «Strengt tatt snakker vi om rundt ti ulike julehefter de fleste årene før 1970».

I meir enn eit hundreår har det eksistert to ulike utgåver av Knoll og Tott, men skotta mellom desse er ikkje alltid like vasstette som dei juridisk burde vere.

Godt nytt tegneserieår! I 2022 fyller tegneserien “Knoll og Tott” 125 år. Det betyr samtidig at den moderne tegneserien har et jubileum.

Desember er i ferd med å ebbe ut, og årets julehefter er fortid. Når man hører eller leser omtaler av norske tegneserieutgivelser, så dukker det gjerne opp noen myter. Serienett har sett nærmere på noen av dem som handler om juleheftene.

Ein polemikk om tull-preik i teikneseriar. 

Øystein Runde analyserer Mike Mignola (ein av bransjens aller mest
elska teiknarar, etter Øysteins utsegn) gjennom to forsider.