Det foreligger for tiden en del påstander rundt tegneserier som i beste fall må sies å være unyanserte. Dette handler om både lesertall, salgstall og utlånstall.
Senest i dag uttalte daglig leder i Grafill, Lene Renneflott, på NRK Dagsnytt (les mer her) at det aldri har vært lånt så mange tegneserier på norske biblioteker som nå. Hun trodde også at det aldri har vært lest så mye tegneserier i Norge noensinne.
Det finnes utfordringer rundt lesertall i Norge. Statistikken må sies å være i form av små drypp, og i noen tilfeller er den lite sammenlignbar. Statistisk Sentralbyrå har gitt oss noen relevante tall tilbake til 1990-tallet i Norsk Mediebarometer. Disse viser en klar nedgang i tegneserielesning i alle aldersgrupper fra 1991 til den nyeste statistikken fra 2021. I følge Norsk Mediebarometer 2021 leser 3% av befolkningen tegneserier på papir en gjennomsnittsdag. I 1991 var andelen 11%.
Som en kuriositet kan vi her vise til Knut Ingar Hansens tegneserieundersøkelse fra 1954, som tok for seg barn i skolealder i Oslo. Den er gjengitt i boken «Forskning og danning: Undersøkinger vedrørende lærernes syn på sin utdanning, musikalitet og musikkinteresse hos barn, tallbegrepsutviklingen og barns interesse for tegneserier» fra 1960. Tegneserier var enormt utbredt lesning den gang. I følge undersøkelsen ble tegneseriehefter lest av 92,3% av guttene og 87,7% av jentene. I følge Norsk Mediebarometer 2021 leser 9% av barn i aldersgruppen 9-15 år tegneserier på papir en gjennomsnittsdag.
Når Dagsrevyen 28. november 2022 viser til tall fra Bokbasen når det slås fast at “tallet på utgivelser de siste seks år har mer enn tredoblet seg”, tar man utgangspunkt i misvisende tall. Bokbasen inneholder bare et fåtall utgivelser innen kunstarten. Da er det bedre å se på nettsiden Mine Tegneserier, som registrerer omtrent alt som utgis av tegneserier i Norge. Fra 2016 til 2021 ser vi en liten økning i antall årlige utgivelser fra 799 til 869.
Det som har skjedd de siste ti årene, er et resultat av tegneseriens klassereise. I større grad fremstår tegneserier som bøker, og stadig flere tegneserieskapere lager nå tegneseriebøker fremfor hefter eller enkeltstående tegneseriesider ment for blader eller tidsskrifter.
Det betyr at forlag som i liten grad ga ut tegneseriebøker tidligere merker en forskjell i salgstall. Det samme ser man hos bokhandlere, som merker økt salg av tegneseriebøker. Bibliotekarene ser det også. Der det tidligere ikke var særlig mye innkjøp og utlån av tegneserieblader og album, har man stadig et større tilfang av tegneseriebøker i samlingene. Og konsekvensen er klar: Selvsagt lånes det ut flere tegneserier på bibliotekene.
Lene Renneflott har rett i at vi er inne i en gullalder for norske tegneserier. Det har jeg selv hevdet ved flere anledninger på tegneseriefestivaler og arrangementer i inn- og utland. Men gullalderen handler om tegneseriene som lages. Gullalderen for tegneserielesning er jeg redd hører fortiden til.
Foto av forfatteren
Kristian Hellesund er avdelingsleder på en barneskole i Bergen. Han har en fast, ukentlig tegneseriespalte i avisen Sydvesten, er spesielt opptatt av tegneserienes historie og har skrevet en rekke artikler om norsk tegneseriehistorie og tidlige amerikanske tegneserier
Helt på linje med Kristian her i første del av innlegget, det er noe misvisende med denne type statistikk. Samtidig er dette med lesertall et felt som er vanskelig å komme til bunns i. Det er ingen tvil om at solgte tegneserier (som nådde et formidabelt høydepunkt på 80-tallet) gir stort utslag i leservanene. Men ser vi på bibliotekene har disse et mye større utvalg enn tidligere, og mange album og bøker blir lest i filler. Jeg tror også at det er mange flere ungdommer og voksne som nå låner serier på bibliotek. Det er også mye større kunnskap om serier blant lærere og pedagoger, som igjen anbefaler sine favoritter til elever og kontakter, som igjen påvirker lesertallene. Siden norske striper er dominerende i aviser og ukeblad (Vi Menn) har disse også et høyt lesertall. Og hva med alle bokutgivelsene med norske stripesamlinger og utelandske klassikere som står fremme i bokhylla: prestisjeformatet gjør nok at disse blir lest oftere enn nedpakkede seriehefter. Og så har vi et stort antall julehefter (mye større enn det var på 50-, 60-, 70- og 80-tallet): høyt lesertall? Utvilsomt. Summa summarium tror jeg det leses langt flere serier i dag enn statistikk klarer å fange opp.