”Det mørke hjertet” er et eventyr med viktig budskap. Du trenger ikke være så stor for å gjøre en forskjell, og så lenge det finnes en som er villig til å kjempe er ikke alt håp ute.

Fortellingens ramme er to barn som har gått seg vill i skogen når det begynner å mørkne. En kråke og en ulv holder dem med selskap natten igjennom. Over leirbålets knitrende flammer forteller de en historie om noe som skjedde for lenge, lenge siden…

Kråka begynner eventyret som et eventyr skal; ”Det var en gang et fredelig og vakkert land”. Dette er kjærlighetshistorien mellom en ung prins og gartnerjenta Askhild. Tiden går, kongeparet dør, og den nye kongen får sin dronning. Men på bryllupsdagen skjer det noe. En ukjent, vakker kvinne kommer med en helt spesiell gave. Glitrende i gull på utsiden skjuler den noe ondt og mørkt på innsiden. Den snille kongen blir forhekset og det lykkelige landet forsvinner inn i et evig mørke. Alene igjen står dronning Askhild med fortvilelse i blikket, men med håpet i hjertet. Noe må gjøres.

Som seg hør og bør i et eventyr legger vår heltinne ut på jakt etter rettferdighet. Hun møter naturligvis mange farer, men kommer seg unna disse ved å bruke sitt gode hjerte og kloke hode som kompass. Noen ganger møter hun noen som sulter, og hun deler det lille hun har av mat. Sånt er veldig lurt i eventyr. Til slutt er det noe lite og nesten unnselig som bryter kongens forbannelse, for det skal ikke alltid så mye til. Dessverre fortsetter frykten for den skumle nattheksa å lure. Så derfor må Askhild nok en gang ta bena fatt for å rydde opp. Mon tro om ikke kongen burde tatt litt ansvar her, men han om det.

Eventyret rundes av på den måten eventyr skal, med ”så levde de lykkelig alle sine dager”. Samtidig sitter vi som lesere igjen med en følelse av undring. For hvor mye av eventyret hadde rot i barnas virkeligheten, og hvor mye fant Kråka på for å gjøre historien spennende? Og spiller det egentlig noen rolle? Barna ble underholdt. Vi ble underholdt. Det holder lenge.

Jeg liker godt hvordan eventyret foregår inne i en annen historie. Noen ganger hopper vi ut til barna ved bålet som stiller spørsmål til fortellingen, noe som fører til at vi nesten sitter der sammen med dem. Dette gjør at eventyret fungerer enda bedre. Og Kråka er en god historieforteller. Det er god dramaturgi og jeg kjenner at jeg syns det er spennende hele veien. Heltinnen er lett å like og det skumle er akkurat passe skummelt.

Forfatteren har god kjennskap til tegneserie som format, noe han både har studert og benyttet i mange bøker tidligere. Selv ble jeg litt overasket over mangelen på tydelige ruter. Rutenettet er noe jeg forbinder med tegneserier, men jeg ser også hvordan rutene kan virke hemmende. Historien i boken flyter sømløst over sidene, der tekst og tegning smelter sammen. Her er heller ingen begrensende snakkebobler. Alt får liksom den plassen det vil. Ulempen kan dog være at boken ikke oppfattes som en tegneserie for den som bare ofrer den et raskt blikk. Kanskje gjør dette at boken vil gå glipp av mange potensielle lesere?

Når vi mot slutten av boken får nattheksas egen historie begynner brikkene å falle på plass. Hun var absolutt ingen ond heks, men etter hvert som hun ble møtt med hat og frykt så hun seg nødt til å rømme. Og sitter du alene lang fra folk lenge nok er det lett å bli sint på verden. Det var rett og slett fremmedfrykt som gjorde heksa ond. Moralen er at vi trenger hverandre, og vil trenge alle å bli møtt med snillhet og forståelse. Og ingen skal dømmes for raskt. Som ulven i historien. Han er ingen slem ulv som vil spise barna, han er der for å passe på dem… Derfor håper jeg at mange vil gi denne boka en sjanse, for den har noe å komme med. Og det er ikke alltid man må være stor og sterk for å gjøre en forskjell.

Det mørke hjertet
Av Bjørn Ousland
154 sider
299 kr. (veil.)
Ena/Vigmostad & Bjørke