Er «Fallet» historien om hvordan Muleguttens «nemesis» ble som han ble? Svaret er langt fra tydelig.
«Fallet» inngår i det som jeg helt uoffisielt vil kalle for Øyvind Torseters «Mulivers», oppkalt etter den gjennomgående figuren, Mulegutten. Denne figuren har illustratøren brukt i hittil sju bøker som befinner seg i grenselandet mellom tegneserie og bildebok. Serien må regnes som en suksess, med eksport og godt salg, særlig i Tyskland, og flere priser og prisnominasjoner, blant annet til Årets Tegneserie.
«Fallet» inngår i denne bokserien, selv om Mulegutten for første gang ikke er med. I stedet er dette en beretning om Elefantgutten – En benevnelse som er brukt minst en gang før, i «Koblinger» fra 2013. Elefantgutten dukker opp i flere av bøkene om Mulegutten. Rollen hans kan variere, men mest typisk er han er en suspekt, selvopptatt og ufornuftig autoritetsperson. En type du helst vil slippe å forholde deg til, og som kanskje bare Mulegutten, med sin føyelige væremåte, er i stand til å forholde seg til. Jeg kunne kalt ham for Presidenten, som er en rolle han noen ganger har, og som det blir referert til, men det er underspilt her.
«Fallet» er livshistorien til Elefantgutten, fra barndom til (i alle fall karrieremessig) suksess som voksen. Som barn ble han jaget av ulver, men reddet og adoptert av en elegant hestedame (vi har sett henne før også, mest nylig som en mindre bifigur i «Dronefangeren» fra 2023) og en vaktmester. Han vokser opp i et slags fort i skogen hvor han får alt han trenger, men føler på en stadig mer undertrykt frihetstrang. En skygge som vokser ut av tåneglene blir hans redning, men også hans hjemsøking.
Boka skiller seg ut fra Mulegutten-bøkene på flere måter enn bare ved selve Mulegutens fravær. Den har bare én farge, beige, som er elefantguttens egen farge, og muligens derfor en måte å markere at dette er hans bok. Den er mindre eksperimentell av utseende, mer stilren. Et mindre format legger naturlige begrensinger på det detaljspekkede og burleske kunstneriske uttrykket som Torseter er kjent og hyllet for.
Boka har også mindre tekst enn de andre bøkene, som allerede var til dels sparsomme med ordene. Og mesteparten av den teksten som fins, er ikke en gang nødvendig for å forstå noe av hva som skjer. Grunnen til dette kan en gjerne spekulere på. Jeg for min del tror Torseter ønsker å si at selv om både Mulegutten og Elefantgutten er einstøinger på hver sitt vis, har sistnevnte et tommere liv, utvendig suksess til tross. Endelig mangler boka humor, kanskje av samme grunn. Torseter har vanligvis en helt egen humor som kan veksle mellom de bisarre og det lakoniske, og som ofte kommer best til uttrykk visuelt gjennom noen av de mer groteske og skrekkinnjagende motivene. Den savnes. Hva angår det groteske og makabre så forekommer det i «Fallet», mest i oppvekstskildringene, men fantasirikdommen er ikke den samme.
Alt i alt er «Fallet» mer krevende enn Mulegutten-bøkene, fordi det er mindre å nyte. I den grad boka likner på noen av disse, må det være «Altmuligmannen» som var i samme format, og som også manglet noe av forgjengernes detaljrikdom og surrealisme. Selv om Torseters sirlige strek er like levende og talende som før, og gjør ham i stand til å fortelle historier rent grafisk som få andre norske serieskapere.
Så hva vil han med denne historien? Både tittelen på boka og skildringen av Elefantguttens liv tyder på at meningen er å forklare hvorfor Elefantgutten ble som han ble. Likevel overasker det meg ikke det minste at en eventuell mening viser seg å være mye mer diffus enn som så. Både fordi det diffuse er essensielt i Øyvind Torseters fortellermåte, og fordi, som jeg har nevnt en gang tidligere, figurene i Muliverset er like mye sjablonger som karakterer. I presseomtalen av «Fallet» heter det «En elefantgutt løper gjennom skogen, på flukt fra noen eller noe.» Legge merke til ordet en. Mulivers er jo bare en bokstav fra multivers, om dere skjønner hva jeg mener.
Ikke for det, det er fullt mulig å lese freudianske tolkninger ut av livshistorien til (denne) Elefantgutten, og jeg tror til og med Torseter prøver å gjøre det litt fristende for oss. Men alle som har lest i alle fall et par av de foregående bøkene hans, vet hvordan han er som forteller: Historiene kan være enkle, innholdet er det ikke.
Fallet
Av Øyvind Torseter
144 sider
329 kr.
Cappelen Damm
Les også:
Nye muligheter
Surrealistens Asbjørnsen & Moe
Selsomme sjøreiser
Lakonisk thriller
Peak oil og palentologi
