«Gentlemansforbryteren» tar opp tråden etter «Liv i helvete» og tar oss bli med Johannes S. Andersen — også kjent som Gulosten — på videre eventyr i en potensielt lukrativ karriere som spritsmugler med
monopol. Historien gaper over mye, tar seg god tid, og det med fordel.
Året er 1923. Siden 1919 har det vært opprettholdt et spritforbud, noe som igjen har gjort spritsmugling til en ganske så god bedrift. Etter en serie tilfeldige hendelser sitter vår antihelt, Gulosten, foran muligheten til et spritmonopol i Kristiania. Å oppnå det er selvfølgelig ingen lek, og han må hanskes med både myndighetene, rivaler og den mystiske «Mannen fra havet» samtidig som han jobber mot sine hårete mål.
La det bare være sagt med en gang at undertegnede er stor fan av Kristian Krohg-Sørensens arbeid. Og tegningene passer et historisk drama som dette som hånd i hanske. Tegningene har noe spontant og kjapt over seg, men det er utvilsomt gjort av en kunstner som kan håndverket godt. Det minner meg litt om gode, klassiske avisillustrasjoner- og karikaturer, det er retro og moderne på samme tid, og det lukter historie. I seg selv er det en god ting, men det er også et poeng at streken passer til historien den formidler.
Krohg-Sørensen prøver heldigvis ikke å lage en actionfortelling ut av materialet han jobber med. Boka har mer enn nok med god action i denne boka, men det overdrives ikke. Krohg-Sørensen tar seg god tid med oppbygging, samtaler og relasjoner mellom karakterene. Man viser heller enn å å fortelle, slik det bør være. Rytmen passer historien godt, og det blir aldri kjedelig, om det dreier seg om en lengre samtale mellom flere av karakterene, en kjøretur ut i skogen avbrutt av et punktert dekk, eller vandring i sentrumsgatene. Historien er krydret med så mange interessante karakterer og god dialog at disse scenene er en fryd å lese. Noe som bringer meg over på det faktum at alt virker fordømt troverdig!
Dialogen er muntlig og virker på meg som om den kommer direkte fra tidsepoken det hele foregår i. Jeg aner ikke om hvordan serieskaperen gjør research, eller om han skriver på en bestemt måte og sjanser på at det passer, men det funker. Karakterene er levende, tydelige og forskjellige. Alle sammen ser forskjellig ut i den lette karikerte streken. Regissøren Sergio Leone har sagt at det var viktig for ham at alle, uavhengig om det var en hovedrolle, eller en statist du ser to sekunder i bakgrunnen, så forskjellige og unike ut. Samme følelsen sitter jeg igjen med her.
Ønsker også å nevne bakgrunnene. Som poengtert tidligere er streken retro og moderne på samme tid, og bringer tankene i retning klassiske avistegninger. Jeg er veldig imponert over bakgrunnene og miljøene. De stjeler aldri for mye oppmerksomhet fra det som skjer i forgrunnen, eller karakterene. Bymiljøer, skogen, vann, himmelen — når det er scener der miljøet er i fokus skinner disse bakgrunnene virkelig. Kristian Krogh-Sørensen er etter min mening en av de aller bese serieskaperne her i landet på bruk av skyggelegging, skravering og lyssetting i sort/hvitt. Han bruker mye skraveringer og krysshakking, og dette skaper fine kontraster mellom rom med mye lys og mørke smug.
Forsiden er farget i en kledelig palett med mettede farger som står godt til tidsepoken handlingen foregår i, men jeg er glad innmaten er i sort/hvitt. Dette har ikke å gjøre med hvordan serieskaperen fargelegger, som nevnt liker jeg forsiden godt, men tegningene står så godt for seg selv uten fargene. Detaljnivået og stemningene tegningene skaper ville kanskje måtte slåss litt med fargelegging.
«Gulosten: Gentlemansforbryteren» er en av de aller beste 2020-utgivelsene blant norske serier i mine øyne, og jeg gleder meg — og håper virkelig — at Kristian Krohg-Sørensen fortsetter denne serien som planlagt. Boka er nok ikke for alle; det brukes god tid, og for yngre lesere eller de som er ute etter kjapp action, vil nok dette kanskje gå litt seint. For min del får jeg følelsen av å se en god film fra for eksempel førtitallet, basert ikke på action, men et solid plot.
Gulosten – Gentlemansforbryteren
Av Kristian Krohg-Sørensen
280 kr. (veil.)
112 sider
No Comprendo Press
Les også anmeldelse av «Liv i helvete»
