Knallsterkt om kvinneskjebne i Sovjetunionen

Survilo er en episk og mørk tegneserie, med et ekspressivt visuelt uttrykk som står i stil til fortellingen. Det spinnes en sterk historie om skjebner og lidelser i Stalins regime, og her er knapt noe sentimentalitet eller klisjeer å spore.

Den russiske tegneserien Survilo, tegnet og skrevet av Olga Lavrentjeva, er unik på flere måter. Ikke bare er dette den første russiske tegneserieboken som har kommet på norsk. Den omhandler også de mørkeste kapitlene i Sovjets historie. I tillegg er den utført i en egenartet ekspressiv stil som man knapt har sett maken i norske tegneseriehyller. Interessant nok har den også det kvinnelige perspektivet, og er både skrevet av en kvinne og omhandler også en kvinnes skjebne.  Forfatter Erika Fatland har skrevet et interessant forord til den norske utgivelsen, hvor hun bl.a. forteller om personlige opplevelser fra studieopphold i St. Petersburg.

Slektskap til Maus og Persepolis
Olga Lavrentjeva (f.1986) er et relativt ukjent navn her på berget. I Russland har den grafiske designeren fra St. Petersburg tidligere ført i pennen to tegneserier. Survilo – mormors historie om livet under Stalin er den mest ambisiøse og omfangsrike, og tar for seg Stalin-tiden, sett gjennom øynene til Valentina «Valja» Survilo. Tematisk har den slektskap med Art Spiegelmans holocausthistorie Maus og Marjane Satrapis Persepolis. Men Lavrentjeva har ikke noe av den humoristiske tonen som disse hadde; dette er en bekmørk beretning fra et totalitært diktatur. 312 sider fylt med smerte og angst kan nesten bli vel depressivt for leseren, men det finnes heldigvis lysglimt i Lavrentjevas beretning, og viser at ikke alle sovjetrussere var like hjernevaskede; her og der dukker det opp gode individer som hjelper henne.

Sterk visuelt uttrykk
Det kler historien at den er tegnet i svart-hvitt. Lavrentjevas stil er svært subjektiv og organisk utført med penn og tusj i svart/hvitt, og man får inngående innlevelse i menneskers indre kvaler. Iblant bruker hun tegneseriemediets virkemidler på en leken måte, som morens sytråd som går gjennom en side (se illustrasjon), eller når hun svinger seg i dansen med sin mann, akkompagnert av tonene på en grammofonplate.

Omslaget viser hennes bestemor i fire livsfaser; som ungpike med store sløyfer i håret til gammel og gråhåret babusjka med furer i ansiktet. Rammehistorien er at bestemora Valja Survilo, som var født i Leningrad (St. Petersburg) i 1924, forteller sin historie til barnebarnet, som altså er forfatteren. I nåtiden er de på sopptur i et skogsområde, og når bestemoren ikke finner barna igjen får hun panikk. Dette gir en pekepinn om at hun lider av post-traumatiske lidelser.

Ofre for Stalins terror
Historien hopper tilbake til 1930-tallets Leningrad, da hun gikk på grunnskolen. Valjas far var polsk kommunist som etter revolusjonen jobbet som sveiser på verftet i Leningrad og giftet seg med en russisk syerske. Når Stalins utrenskinger starter i 1937, blir faren, i likhet med millioner av russere, plutselig arrestert for søkte påstander om spionasje. Det var vondt å ikke få vite hva som skjedde med ham. Sannsynligvis ble han svartelistet fordi at han var polsk. Som en følge blir også moren, Valja og storesøsteren Ljalja tvangsflyttet til Basjkiria i Ural, og oppleve utfrysing av lokalbefolkningen ettersom de har en folkefiende i sin nære familie.. De skriver brev til Stalin og spør om farens skjebne, men det besvares aldri.

I 1940 får hun Valja reise tilbake til Leningrad og utdanner seg til regnskapsfører, men grunnet farens arrestasjon er det ikke lett å få jobb. Det går fra vondt til verre når Nazi-Tyskland angriper Sovjetunionen i juni 1941, og under den lange beleiringen av Leningrad får Valja jobb på sykehuset. Her er det er det mye fokus på menneskelige lidelser ved sykehuset, stivfrosne lik blir stadig båret vekk. Et tysk bombenedslag er veldig grafisk beskrevet og gjør inntrykk. Men den gnagende sulten er kanskje det som setter aller mest spor, hos leseren og det er nesten som man kjenner den fysisk på kroppen (se illustrasjon).

I etterkrigstiden normaliseres livet hennes noenlunde, men det er ikke før perestrojkaen tidlig på 1990-tallet, når NKVDs arkiver åpnes, at hovedpersonen får vite hva som skjedde med faren.

Til det fulle demonstrerer Survilo at tegneserie kan være mer enn underholdning. Faktisk kan man godt se for seg at boken kommer inn som pensum i den videregående skole, ettersom den gir et sterkt og stemningsfullt innblikk i livet i Stalins Sovjetunionen. Fremover håper vi at det kommer flere russiske tegneserier på norsk. Survilo viser hvilket potensial som finnes der.

Survilo – Mormors historie om livet under Stalin
Av Olga Lavrentjeva
Forord av Erika Fatland
399 kr. (veil.)
312 sider
Strand Forlag


Bilder: Olga Lavrentjeva/Strand Forlag

Nils Vermund Gjerstad er frilansjournalist med fokus på kultur og historie. Han har master i engelsk og amerikansk litteratur ved UiB.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.