På grunt vann

Krypto-serien var var på sitt beste i bok 1, “Ned i dypet”, og selv ikke da var den spesielt god. Oppfølgeren “Orkanen” er både uengasjerende og tegneteknisk svak. 

Krypto-serien er laget av Sandnes Media og handler i grove trekk om Ophelia, en ung jente som bor hos en fosterfamilie i den lille byen Saltvik, og hennes store interesse er kryptozoologi (en slags pseudovitenskap om fabeldyr). Hun blir raskt kjent med den veldig gamle naboen Bernard, og hennes nye fosterforeldre har ingenting imot at hun henger forbausende mye med en gammel mann som tar henne med på teltturer og den slags. De knytter raskt et bånd over kjennskapen til myteomspunnede vesener.

Bok 1 forteller ganske underveldende om hvordan de oppdager en kraken som de kaller Krako, og hvordan Krako blir fanget av den onde akvarie-eieren. Bok 2 er simpelthen historien om hvordan de befrir Krako, i tillegg til at den introduserer et nytt vesen, en kjempeblekksprut. 

Det er en uentusiastisk redegjørelse for handlingsforløpet, men til gjengjeld er det lite å juble over i denne boken. Historien svarer til forventningene på et så grunnleggende nivå at man mister entusiasmen av å lese den. Den har karakterer, men man bryr seg lite om dem fordi skaperne bevisst unngår å fortelle oss noe som helst om dem. Det er så klart en mulighet at dette er bevisst for å holde på nysgjerrigheten, men ved å gi leseren så lite, får de ikke noe særlig tilbake. For å holde på nysgjerrigheten må det finnes en lovnad om at det kanskje finne noe mer enn hva man ser, og det leverer de ikke. Bokens rammeverk, universet, kunne vært spennende. “Hva om alt du har hørt av eventyr og myter fra havet er sanne?” klinger bra! Karakterene er imidlertid flate og de plasseres i en historie som er så forutsigbart at det hele blir latterlig. Da har universet lite å si. 

Tegneteknisk er Orkanen også ganske svak. Den har kjedelige komposisjoner,dårlig formidling av action og handling, og nærmest null bevegelse. Den lider av et slags Corto Maltese-syndrom hvor hver illustrasjon virker å stå helt stille. Boken heter Orkanen og så klart blåser det og bølgene skvulper, men også som i Corto, når det blåser hele tiden er det som om det aldri blåser. Dette gjør en allerede uentusiastisk og lite spennende historie desto kjedeligere. Uten bevegelse i bildet føles historien ulidelig lang å lese, tross i at boka er raskt gjennomlest. Det er som om det er leserens oppgave å drive historien frem av sin egen godvilje og sunne fornuft (åpenbart har denne personen beveget seg i tid og rom), når ansvaret for å skape denne illusjonen strengt talt ligger hos skaperen. 

Mellom bok 1 og 2 har det også skjedd en forunderlig endring i fargebruk. Da bok 1 stort sett hadde helt nydelige farger og kontraster er det blitt byttet bort med et fargespekter som er veldig lik i metningen, noe som får rutene til å virke flate og kjedelige. 

Tross i all min kritikk er det vel verdt å påpeke at med Krypto kunne Gyldendal hatt en utrolig bra ny serie, om noen som faktisk kan lage tegneserier hadde stått bak. Den har mye potensiale, men her er den rett og slett i feil hender. Reklamebyrået (som de selv omtaler seg som) Sandnes Media står bak barnebok-serien Detektivbyrå nr.2 som er rikt illustrert, men Krypto er et godt eksempel på at man ikke alltid lykkes med å overføre ren illustrasjon til tegneseriemediet, det er tross alt to forskjellige fagdisipliner. Man kan stille spørsmål ved hvorfor Sandens Media har fått denne jobben(har reklame noe i kunsten å gjøre), og muligens også om deres fagdisiplin er en direkte årsak til at Krypto ikke er blitt bedre. 


Krypto – Orkanen
Av Jørgen Sandnes m/Sandnes Media
128 sider
249 kr.
Gyldendal


Les også
Anmeldelse av Bok 1, «Ned i dypet»

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.