I de senere årene har det blitt lite «vanlig» Sprint, og mye spesialer som ikke trenger å ta hensyn til konsistens i tidslinjer. Arild Wærness guider oss gjennom disse utgavene.

Først av alt – en tilståelse: jeg har aldri satt noe særlig pris på heseblesende fransk-belgiske tegneserier. Jeg kom forholdsvis sent til Tintin, men fra jeg var rundt 20 har jeg kjøpt alle Hergé sine norske album, og er det en ting de ikke er, så er det heseblesende. Men Franquin har jeg aldri vært noen særlig fan av, og det er som å banne i tegneseriekirka, det vet jeg. Viggo, Sprint, Sammy, Iznogood og hva de heter alle sammen, ikke noe for meg. OK, så er det sagt. I mine 50 år som tegneseriekjøper har jeg vandret gladelig forbi kioskenes prangende omslag i gilde farger som stolt proklamerte Sprint, Viggo etc. # ett-eller-annet. Jeg tror faktisk at jeg aldri har kjøpt, langt mindre lånt noen slike. At jeg har lest noen få i alle disse årene er klart, men ingen av dem har festet seg i bevisstheten. Joda, Viggo var gal og morsom og drev de fleste til vanvidd, det fikk jeg med meg tidlig. Men ikke noe mer.

Så – plutselig – ser jeg et Sprint-album som skiller seg markant fra ‘de vanlige’ (Nå har jeg snakket mer enn nok om ‘de vanlige’).

Årstallene i parentes er originalpublisering

*

BORNEOS BLIKK av Frank Pé og Zidrou
2017 (2016)

Markedsført som SPRINT SPESIAL #1, og for første gang støter jeg på norsk teksting av multikunstneren Arvid Skancke-Knutsen.

Jeg har hørt om kunstneren Frank Pé fra før, men dette er mitt første møte med hans naturalistiske dyreillustrasjoner. Hans personillustrasjoner er en herlig blanding av naturalisme og karikatur,, men dog mer naturalistisk enn ‘vanlige’ Sprint-historier.
Selve historien av forfatteren Zidrou, er forholdsvis kaotisk og litt vanskelig å komme inn i. Hovedpersonen Sprint er journalist i ‘Myggen’, en slags sladreavis, og hans bestevenn er Kvikk, som generelt har et mer usympatisk vesen. Settingen er flerdelt, men et sirkus og en kunstutstilling danner bakteppet for en intrige som omfavner en mystisk kunstmaler, en like mystisk pike med uklar bakgrunn og en trist orangutang. I tillegg dukker en viss soppinteressert professor opp, slik at båndene til tidligere album er på plass.

I bunnen er dette en miljøfabel, med en sår undertone av kjærlighet til jungel og dyreliv. Kunsten er hovedpoenget her, Pé er fabelaktig, og det er selvsagt hans renommé som dyr- og jungelillustratør i stort format som er grunnlaget her. Et mangefasettert album, med både styrke og svakheter, men en døråpner for meg for dette spennende tegneserieuniverset.

Sprint/Arild index: 3
Update: Utsolgt

*

OPERASJON FLAGGERMUS av Yann og Olivier Schwartz
2017 (2009)

Rekkefølgen av de følgende ‘alternative’ Sprint-album er noe uklar, men dette heftet er uansett markedsført som ‘Sprint Spesial #2’, så da er det vel slik. Bak et fabelaktig omslag som profilerer et hakekors på et Nazi-flagg skjuler det seg en historie av Schwartz (tegninger) og Yann (manus). Denne gangen er ikke oversetteren AS-K, men han kommer tilbake senere. 😊Tegningene fra Schwartz er mer lik ‘de vanlige’ i stilen, men har en røffhet som kler historien.

Den er selvsagt hentet fra andre verdenskrig, med okkupasjonen av Belgia som hovedtema. Sprint er tilbake som pikkolo på hotellet, denne gang i militærgrønt, ikke rødt som vanlig. Området kryr av soldater, angivere, spioner, motstandsfolk og vakre kvinner, det er en ekte røver- og heltehistorie med våre gutter i sentrum. Kvikk spiller en mer fremtredende rolle her, og romantikken, som vi så i Spesial 1, er enda mer til stede her. Et godt album, og nå er jeg overbevist, jeg vil ha alle i denne serien.

Sprint/Arild index: 5
Update: Utsolgt

Les Serienetts anmeldelse av «Operasjon Flaggermus»

*

LEOPARDKVINNEN av Yann og Olivier Schwartz
2018 (2014)

Nummereringen av spesialene holdt bare to nummer, nå heter det bare ‘Sprint Spesial’. De samme serieskaperne som forrige, historien har beveget seg fra krigen til like etter, med utbombede byer, kriminalitet og gamle nazister som drømmer om et nytt rike, godt hjulpet av moderne teknologi. Det er en mørk verden, og nattestid smyger kattekvinner og mystiske, enøyde kjemper seg rundt. Sprint har fått tilbake rett draktfarge og havner midt i tumultene mellom flere kvinner, deriblant en med leopardkostyme. Spesialenes antydninger til romantikk gjør historiene – i mitt syn – mer voksne. Det er mørke og mystikk, og sidene vrimler av retromøbler, biler og andre farkoster. Bak det hele lurer det mytiske og mystiske Afrika, der våre helter tydeligvis er på vei i siste rute, en ekte ‘cliffhanger’. Flott album!

Sprint/Arild index: 5
Update: Utsolgt

*

DE SORTE OBLATERS MESTER av Yann og Olivier Schwartz
2018 (2017)

Unummert Sprint Spesial, med samme crew på tekst og tegning som de to forrige. Egentlig ‘Leopardkvinnen Del 2’. Like mørkt og mystisk som Del 1. Et surrealistisk og kaotisk Afrika, og jungelprofilen, som var tydelig i Spesial 1, og for øvrig preger mange tidligere ‘vanlige’ Sprint-album, er totalt til stede her. Spiralis og Palombia er stikkord nok, vil jeg tro. En rødkledt pikkolo i desperat kamp i Afrikas jungel – jo, dette er tegneserier. En Idi Amin-lignende krigsherre med våpen, teknologi og skumle planer møter hemmelige og overnaturlige ritualer. Midt i dette kaoset er det også en desperat kjærlighetshistorie. Rundt vår (mer og mer) Tintin-lignende helt, selvsagt. Nok et overbevisende album, og nok en gang et eksempel på hvordan nye serieskapere kan blåse nytt og spennende liv i gamle og velbrukte katrakterer.

Sprint/Arild index: 4
Update: Utsolgt

**

UNG OG NAIV av Emile Bravo
2019 (2018)

Nå snakker vi! Emile Bravo, nytt navn for meg, står for tekst og tegning. Og for en historie! Etter fire album, de de tre siste tydelig hadde en felles identitet, skapt av de samme serieskaperne, får vi her noe helt nytt. Barnehjemsgutt blir hotellpikkolo i Brussel 1939. I myk og elegant strek og duse farger skildres de kritiske månedene før verdenskrigen bryter ut. På sentrumshotellet får Sprint nærkontakt med storpolitikk og intriger og har hendene fulle. Nazister, regjeringsagenter og motstandsfolk, helter og kjeltringer, og en og annen vakker pike virvles inn i en strøm av hendelser. Midt opp i dette finner vi Sprint, hans ekorn Spip og vennen, journalisten Kvikk. Skildringen av den unge og modige pikkoloen er mesterlig. En mesterlig illustrasjon av hvordan det måtte – og kunne være å befinne seg i verdenshistoriens glødepunkt i 1939. Alle de som foraktelig spytter ‘Bah! Tegneserier!’ burde tvinges til å lese denne historien.
På siste side blir vi informert at neste album, ‘MOT ALLE ODDS’, kommer senere, med resten av historien. Et fabelaktig album, som lover bra for fortsettelsen.

Sprint/Arild index: 6
Update: Utsolgt

Les Serienetts anmeldelse av «Ung og naiv»

Så langt har dette vært en serie med svært gode tegneseriealbum. Det er lov å håpe at de fant sitt publikum i en vanskelig tid for tegneseriesalg. Jeg har kommentert – under hver tittel – hvorvidt heftene er å få fatt i i dag. Dette er for så vidt enkelt, det er bare å sjekke på serie.no, og etter-kontrollere hos de to store bokhandelkjedene. Om landets store seriebokhandlere (Outland og Tronsmo) har restlager får man selv finne ut av. Det samme gjelder landets få gjenlevende brukthandlere som fører serier. Happy Sprint-hunt!

Dette notatet er inspirert av 90-tallets vandrehistorier i seriesamlermiljøet – nye Sprint-album som hadde ekstrem dårlig distribusjon, og i visse tilfeller ikke kom til hverken byer eller butikker, men oppnådde astronomiske summer på samlermarkedet etter kort tid. Et forvarsel på hvor elendig tegneseriedistribusjonen etter hvert skulle bli. At forlagets egne lager er tømt er kanskje mer foruroligende.

OPPDATERING 20/4/22: : Denne artikkelen er endret for å plassere anmeldelsene kronologisk etter når albumene ble utgitt. Det betyr av omtalen av «Han kalte seg Ptirou» blir postet på nytt senere. Red anm.