Positive vibrasjoner er en god oppsummering etter en tegneseriehelg i Helsinki. Årets tegneseriefestival i den finske hovedstaden gikk av stabelen 10.-11. september.
Tegneseriefestivalen i Helsinki (Helsingin Sarjakuvafestivaalien) har tradisjonelt vært den største i Norden. En rekke spennende tegneserieskapere har gjestet byen, og festivalen har vært viktig for å skape en felles, finsk tegneserieenhet. Den finske tegneserieorganisasjonen har gitt stor og viktig oppmerksomhet til egne tegneserieskapere, og flere grupper gjør sitt for å sørge for at finsk tegneserieliv både er interessant, kunstnerisk og organisasjonsmessig.
Festivalen har en tilnærming der man ivaretar både tegneserieskapere, forlag, tegneserievitere og tegneserieinteresserte. Her er det presentasjoner av skapere, man har programposter med informasjon om forskning og nye utgivelser både om og med tegneserier får sin plass på programmet.
Fra hele Europa
Jeg har besøkt en rekke europeiske tegneseriefestivaler gjennom årene, og uansett hvor jeg har reist har både tegneserieskapere og tegneseriejournalister uttalt seg om den finske tegneseriefestivalen i positive ordelag. Det var derfor veldig hyggelig å bli invitert som gjest til festivalen. Årets festival hadde fokus på utøvere fra Finland og Sverige, men det var også mulighet til å sette seg inn i tegneserier fra Portugal og Island.
Selve festivalen arrangeres på et gammelt industriområde i Helsinki ikke langt fra T-banestasjonen Sörnäinen. Festivalen er delt i to. Hoveddelen av foregår i den store Kattilahalli, mens et eget område var viet fanziner og alternative tegneserier under fellesnavnet Zinefest.
Hovedgjestene i Helsinki i år var den svenske tegneserieskaperen Natalia Batista sammen med Kimmo Lust, Aino Sutinen, Jiipu Uusitalo, Sara Valta og Siiri Viljakka fra Finland. Programpostene om finske tegneserier og med finske tegneserieskapere ble gjennomført på nettopp finsk. Dette gjorde dem ikke helt tilgjengelige for publikum som ikke snakker språket. Noen få programposter var på engelsk, og blant dem var et intervju med Natalia Batista. Batista er spennende fordi hun gjennom flere år har laget manga på svensk. Hun er best kjent for tegneserien «Sword Princess Amaltea», som er utgitt på både engelsk og tysk.
Finlands eneste tegneserietidsskrift
Aino Sutinen gjestet Bergen og tegneseriefestivalen Raptus i 2018. Hun er best kjent for sine reiseskildringer i tegneserieform, men under festivalen i Helsinki kunne hun by på en ny tegneseriebok, “Sörnäisten tyttö”. Sammen med manusforfatter Leena Virtanen har Sutinen laget en dokumentarisk tegneserie om den finske journalisten og riksdagsrepresentanten Sylvi-Kyllikki Kilpi. Boken er basert på en dagbok som skildrer de unge årene hennes, 1915-1918. Da var Kilpi en arbeiderklasseungdom som vokste opp i en situasjon med stor uro i Helsinki. Hun skildrer vold, trusler og kjærlighetssorg. Det hele kulminerer i borgerkrigen, som brøt ut våren 1918.
I 1972 ble det finske tegneserietidsskriftet Sarjainfo stiftet. I dag er dette Finlands eneste tegneserietidsskrift. Sarjainfo ble behørig markert på festivalen med en egen programpost samt en utstilling i Kattilahalli der femti finske tegneserieskapere ble presentert. Utstillingen inneholdt eksempler på arbeidene til kunstnerne samt en kort, forklarende tekst på finsk. Tematikken lå på hvert av de femti årene siden 1972, og hver tegneserieskaper representerte ett år. Utstillingen viste at det er mange spennende tegneserieskapere i Finland, og mangfoldet var stort. Her var alt fra Tommi Mustori og Tom of Finland til Terhi Ekebom via Tove og Lars Jansson til Matti Hagelberg. I løpet av festivalhelgen var det flere utstillinger med tegneserier rundt omkring i Helsinki, men jeg fikk ikke med meg dem som var utenfor festivalområdet.
I løpet av festivalen kunne det finske tegneseriemuseet presentere sin nye satsing: En nettside med en unik oversikt over finske tegneserier. Her har finske tegneserieforskere og journalister over flere år samlet inn informasjon over finsk tegneseriehistorie og publisert dette som et nettbasert leksikon. Her er alle kjente finske tegneserier og tegneserieskapere tatt med, og dette må sies å være en unik ressurs.
Scene i to hjørner
Kattilahalli var et stort og åpent areal. I to hjørner av hallen var det satt opp sceneområder. De var såpass langt fra hverandre at det var mulig å ha to programposter samtidig uten at de forstyrret hverandre. Ellers var det laget vrimleområder med massevis av stands. Her var både den finske tegneserieorganisasjonen representert, og en rekke tegneserieskapere og forlag var også på plass. Flere tegneserieselgere var også i Kattilahalli, og det var lett å se at det utgis mange nye tegneseriebøker i Finland for tiden. En rekke genrer fra ulike land var representert, og det utgis mange tegneserier fra blant annet USA, Frankrike, Belgia, Italia og Japan i Finland. Flere brukthandlere var også representert, og innimellom fant man også engelsk- og svenskspråklige tegneserier.
Det finske magasinet Kuti Kuti har vært gitt ut i flere år. Det spesielle med Kuti Kuti er at dette er et gratismagasin. En rekke finske tegneserieskapere har hatt tegneserier på trykk i utgivelsen. Til tegneseriefestivalen i Helsinki var det laget en spesialutgave av bladet der man kunne lese tegneserier fra Portugal. I tillegg var det programposter med portugisiske tegneserieskapere. Man kunne også møte tegneserieskapere fra Island, og den islandske tegneserieorganisasjonen hadde egen stand på festivalen. Der kunne man kjøpe tegneserier fra sagaøyen i engelsk språkdrakt.
Årets tegneseriefestival i Helsinki var en god opplevelse. Det er første gang etter pandemien at jeg opplever en utenlandsk tegneseriefestival, og den ga mersmak. Det er godt å kunne møte folk i en festivalsetting igjen, og det er trivelig å ha fellesopplevelser med tegneserier. I tillegg er det spennende å møte noe nytt. Mens det var spesielt interessant å se nye, finske tegneserier, var det også godt å få mulighet til å bli introdusert til nye tegneserieskapere fra Portugal og Island.
Alle foto: Kristian Hellesund
Kristian Hellesund er avdelingsleder på en barneskole i Bergen. Han har en fast, ukentlig tegneseriespalte i avisen Sydvesten, er spesielt opptatt av tegneserienes historie og har skrevet en rekke artikler om norsk tegneseriehistorie og tidlige amerikanske tegneserier.