Fantomets Uppsala

I samband med helgens tegneseriefestival i Uppsala ser Kristian Hellesund på en aktuell utgave av svenske Fantomen.

Denne helgen arrangeres tegneseriefestivalen i Uppsala. Festivalen har en rekke spennende gjester på programmet. Blant annet kan man møte den nederlandske tegneserieskaperen Aimée De Jongh, og det britiske forlaget hennes, Selfmadehero. På festivalen vil også forlag som Galago, Kartago og Albumförlaget ha et nærvær, og tegneserieskapere som Mats Källblad, Ditte Lindroth, Klara Wiksten og Cecilia Vårhed har programposter. Forskeren Robert Aman vil snakke om tegneserier for voksne og den svenske Fantomen-redaktøren Andreas Eriksson skal selvsagt snakke om Fantomet.

I den anledning er det en crossover mellom festivalen og bladet. Fantomen nr. 8/2024 har fokus på nettopp Uppsala, og heftet inneholder historien «Demonens forbannelse» av Tony DePaul (manus) og Heiner Bade (tegninger). Historien ble trykt i norske Fantomet nr. 16/1995. Dette er en spenningshistorie som involverer flere generasjoner av Ånden som går, og hovedpoenget er at Fantomet besøker nettopp Uppsala. Mens Heiner Bade leverer et utmerket tegnearbeid, ser vi at Tony DePaul ennå prøver seg frem som manusforfatter. Ja, det er en god intrige med gode replikker og fin flyt, men DePaul hadde sannsynligvis fått mer ut av historien i dag.

Interessant nok inneholder tegneserieheftet også en tyskprodusert historie. På slutten av syttitallet og begynnelsen av åttitallet hadde forlaget Bastei Fantomet-lisensen i Vest-Tyskland. Bastei Verlag kom med flere Fantomet-utgivelser, men typisk for forlaget var at man brukte ulike kilder for utgivelsene. I tillegg til de amerikanske avistegneseriene, satte Bastei Fantomet-serier fra både Italia, Sverige og USA på trykk. Norske lesere har knapt sett Fantomet-seriene fra forlaget Charlton i USA, mens tyskerne gjerne fikk se utmerket tegnearbeid fra tegnere som Jim Aparo og Don Newton gjentatte ganger. I tillegg valgte Bastei å sette i gang en egen tysk produksjon av Fantomet-historier. Sentralt her var manusforfatteren Peter Mennigen, som blant annet har laget manus til Lucky Luke og tyske tegneseriehefter med Prins Valiant. I stor grad valgte Bastei å se utenfor Vest-Tyskland når det gjaldt tegnere. Dermed fikk blant annet italienske og spanske tegnere jobbe på Basteis tegneserier.

I Fantomen nr. 8/2024 kan vi lese en Fantomet-historie fra Bastei, og det er første gang denne produksjonen har vært på trykk i Skandinavia. Det dreier seg om «Die Sklaven» av Peter Mennigen og José María Ortiz Tafalla. I svensk språkdrakt har historien fått navnet “Under Grenadas brännande sol”. Serien har en spesiell bakgrunnshistorie. Den ble opprinnelig bestilt av forlaget Bastei til det tyske heftet Phantom i 1982. Før historien kom på trykk, ble bladet lagt ned og tegningene endte opp i forlagets arkiv. En omarbeidet utgave av historien ble publisert som illustrert novelle i bladet Bastei Freunde nr. 50 i 2020. Senere ble tegneserien trykt i Phantom nr. 1 fra forlaget Wick Comics i 2022. Den opprinnelige teksten til Peter Mennigen finnes ikke lenger, så både novellen i Bastei Freunde og tegneserien i tysk Phantom nr. 1 har nylaget tekst av Mennigen.

José María Ortiz Tafalla er en utmerket tegner, og han byr på utsøkt arbeid i tegneserieheftet. Her og der velger han en del spennende narrativer, der det eksperimenteres med både sideoppsett og lay-out av enkeltruter. Tekstingen er annerledes i Fantomen nr. 8/2024 enn i utgivelsen fra Wick Comics, og leseopplevelsen er bedre i den tyske utgivelsen enn i det svenske heftet.