OCX åpnet uoffisielt torsdag kveld med et svært variert program og mange høyaktuelle saker.
Offentlig byråkrati kan være komplisert, men Kulturrådets støtte er uunnværlig for å sikre et mangfold av tegneserieutgivelser i Norge. Derfor fulgte nok mange nøye med da Hans Ivar Stordal fra Kulturrådets tegneserieutvalg gjennomgikk prosessen for å søke på tegneseriestøtte. Til stede var også de to andre representantene for tegneserieutvalget.
Esben S. Titland er ikke blant de aller mest mest profilerte norske serieskaperne; kanskje framstår han som for politisk (selv om hans mest kjente arbeid, «Piketty på 1-2-3» (2014) nødvendigvis er veldig politisk, det også). Kanskje skyldes det at han ikke har laget noen lengre historier. Det kommer til i så fall til å forandre seg nå, for han er godt i gang med sitt hittil mest ambisiøse verk, en dokumentarisk tegneseriebok om den økonomiske depresjonen i Hellas. På torsdag presenterte han mange smakebiter fra boka.
Kuttpolitikken i Hellas har satt dype spor, og store deler av landets befolkning har rett og slett gitt opp. En av grekerne som Esben snakket med foreslo «Komikotragiko» som tittel på verket, og det passer godt med de observasjonene som han har gjort i Hellas. Situasjonen kan virke håpløs, men samtidig er han imponert over grekernes solidaritetsvilje, og framveksten av frivillige selvhjelpsgrupper. Selv flyktningene – som jo av naturlige geografisk årsaker ofte kommer først til Hellas – får del i gresk solidaritet og gjestfrihet. De er sympatisk innstilt til folk som har det enda verre enn dem, mener Esben. Holdningen har selvsagt også noe å gjøre med større kulturell nærhet til flyktningene. For Esben var utfordringen ellers å forbli ydmyk, og ikke opphøye seg til noen Pulitzerkandidat. – Ingen tegneserieskaper vil portrettere seg selv som den suverene journalisten, mener han.
Prisen «Årets Tegneserie» blir delt ut i dag, og i den anledning hadde OCX invitert kulturpersonligheter fra andre felt for å få «utenforståendes» syn på nye norske tegneserier, inkludert dramatiker Kate Pendry, litteraturviter Ellen Engelstad og designer Aslak Gurholt Rønsen.
Noen klare favoritter utmerket seg, og likeså noen ikke-favoritter. «Moderator» og «Grosz» var definitivt de to nominerte som falt best i smak: Rønsen og Engelstad utpekte «Moderator» til sin favoritt. – Den gir sterkest inntrykk, mente Rønsen, mens Engelstad kalte den «en veldig lang og gjennomarbeidet historie», og framhevet seriens poeng om at mennesker ikke ser lenger enn til sin egen navle, selv når det er dommedag. Britiske Pendry, som selv vekslet kontinuerlig mellom engelsk og norsk i debatten, skrøt av språket i «Moderator», som etter hennes mening er så flott at det er nesten uoversettelig. Men favoritten hennes var likevel Grosz – Perfeksjon, terningkast seks, mente hun, mens Rønsen følte at boka traff ham med sitt valg av kunsthistorie og periode. Derimot innrømmer han at han slet seg gjennom «I’m a girl, it’s fantastic», og at han nok ikke er rett målgruppe for denne samlingen. Pendry mener at historiene i boka fungerer bra med Brian Eno som bakgrunnsmusikk, men at «it’s just too pastel for me». Alle tre likte «Ungdomsskolen», ved at den gjorde dem alle tre emosjonelle. – It left me feeling very depressed, fortalte Pendry. Boka som slå dårligst an i panelet var «Mellom Planeter». Både Rønsen og Engelstad var stort enige om at karkaterene ikke var helt troverdige, og at de ikke helt forsto motivasjonen. Pendry var enda strengere mot boka, men er samtidig overbevist om at det er noe spesielt ved den som hun bare ikke har forstått: – Jeg hatet den, men venter at jeg en gang plutselig skal våkne opp midt på natta og bryte ut «Oh my god, it was so wonderful! I totally misunderstood!»
Aslag Guttormsgaard og Ronny Haugeland er begge showmenn, du blir gjerne det etter å ha vært tilknyttet Duplex Records i så mange år. Presentasjonen av deres nye serie «Hønsemannen» ble derfor en kortere og mer intens affære preget av godt humør. Hønsemannen var opprinnelig en figur fra Barns Supershow på NRK, men No Comprendo Press mente den hadde potensiale som tegneserie. Nå gjenoppstår altså figuren i albumform, og det tegner til å bli like barnslig som i gamle dager. Guttormsgaard og Haugeland avsluttet seansen, og det offisielle programmet for OCX’ første kveld, med å invitere til allsang av en spesialskrevet sang tonesatt til «Når kastanjene blomstrer på Bygdøy Allé»: «For når Hønsemannen tisser i buksa av skrekk, trekker straks alle slemme skurker seg vekk».
