Blant ekspertene er det enighet om at de beste tegneseriene med «Fiinbeck og Fia» ble laget i 1939 og 1940. Hvordan så disse sidene ut i et norsk julehefte?
George McManus er for lengst skrevet inn i tegneseriehistorien som en viktig serieskaper og innovatør. Tegneserien om «Fiinbeck og Fia» er en klassiker, og under McManus’ virke var den en av de mest leste tegneseriene verden over.
Når man leser om George McManus og tegneserien i ulike bøker og artikler, virker det til å være stor enighet om at «Fiinbeck og Fia» var best en periode i 1939 og 1940. Da reiste persongalleriet rundt i Nord-Amerika og besøkte en rekke ulike byer og steder. Når vi ser på hva som er gitt ut av samlinger med «Bringing Up Father» på originalspråket, så opprettholdes det inntrykket. Samlingen «From Sea to Shining Sea», som IDW ga ut i 2009, har som den viktigste delen av boken nettopp disse tegneseriene. Vi finner også utdrag igjen i samlingene «Bringing Up Father» fra 1973 og «Jiggs is Back» fra 1986. Men er disse tegneseriene utgitt på norsk? Serienett har sett nærmere på ulike norske utgivelser for å finne dette ut.
«Fiinbeck og Fia» var ikke den første tegneserien til George McManus. Frem til han ble en del av serieskaperne tilknyttet Hearst og King Features Syndicate, hadde han stått bak en rekke ulike avistegneserier. Det var i 1913 Fiinbeck og Fia dukket opp i amerikanske aviser under tittelen «Bringing Up Father». Tittelen henspeiler på fru Fiinbecks forsøk på å oppdra sin ektemake. De er begge opprinnelige irskættede arbeidere som har gjennomført en klassereise etter at Christian Fiinbeck kom til pengene. Dette er også et viktig tema i tegneserien, siden Fia ønsker å være en del av de kondisjonerte. Det ønsker ikke herr Fiinbeck, som utenom direktørjobben foretrekker å spille kort og drikke øl med gamle arbeiderklassevenner fremfor å ta del i overklassens sosietetsliv.
De første årene var «Bringing Up Father» bare en stripetegneserie, men fra 1918 fikk den også en ukentlig søndagsside. McManus nøt stor suksess med tegneserien, som også fikk oppmerksomhet utenfor avisene. I tillegg til utgivelser i blader og bøker, ble «Bringing Up Father» også skuespill og spillefilmer.
Til Norge kom tegneserien i 1920. Der startet den opp i «Hjemmet», som valgte å kjøre søndagssidene i ukebladet. Tittelen «Fiinbeck og Fia» ble valgt av den norske redaksjonen, som hadde samproduksjon av tegneseriene sammen med den danske og svenske utgaven av «Hjemmet». Der valgte man å kalle tegneserien henholdsvis «Gyldenspjæt» og «Gyllenbom». Den norske tittelen stemmer overens med kallenavnet til tegneserien i USA, «Jiggs and Maggie», som også ble brukt som tittel på enkelte amerikanske hefteutgivelser.
For «Hjemmet» var «Fiinbeck og Fia» et populært innslag, og Christian Fiinbeck ble brukt som en slags frontfigur av ukebladet. I annonser for «Hjemmet» kunne man gjerne finne Fiinbeck, og en profilert premiekonkurranse på slutten av tyvetallet brukte Fiinbeck som blikkfang.
Populariteten til tegneserien gjorde at den etter hvert også fikk egne utgivelser. Fra 1930 ble «Fiinbeck og Fia» et fast innslag i juleheftebunken, og med unntak av krigsårene har man kunnet lese tegneserien til George McManus hver jul. I juleheftene finner vi både dagsstriper og søndagssider. Lenge valgte man i hovedsak å kjøre dagsstripene, men fra sekstitallet er det søndagssider som teller i de norske juleheftene.
Typisk for publiseringen av «Fiinbeck og Fia» er omredigeringen. Veldig lenge ble tegneserien presentert på den klassiske bilderbog-måten med tekst under rutene. De eldste tegneseriene i «Hjemmet» har i tillegg vært nytegnet til bruk i Skandinavia, slik at det så langt ikke har latt seg dokumentere når man begynte å bruke George McManus’ opprinnelige tegninger i norske utgivelser.
For å lage denne artikkelen, er det sett nærmere på de siste femti juleheftene med «Fiinbeck og Fia». Det er først de siste årene at søndagssidene har vært datert i heftene, slik at man har hatt mulighet for å se nærmere på originalpubliseringen i USA. Egmont har der gjort en flott jobb. Søndagssidene til George McManus kommer i riktig rekkefølge, og man har siden 2012 valgt å publisere dem i kronologisk rekkefølge fra 1946. Når det gjelder publiseringen i ukebladet «Hjemmet», så er det uvisst om det eksisterer noen oversikter over den. Jan Roar Hansen har indeksert enkeltblader på nettsiden comics.org, men i hovedsak er søndagssidene i «Hjemmet» så langt udokumentert.
Før 2012 varierer det veldig hvordan man kan identifisere enkeltsider i juleheftene. I svært mange av juleheftene fra 1990 til 2011 kan man bruke copyrightangivelse for å slå fast hvilket årstall søndagssidene opprinnelig var på trykk i USA. Likevel er en rekke av juleheftene uten slike opplysninger, slik at man enten må kjenne igjen enkeltsider eller ha tilgang på amerikanske avissider for å identifisere dem.
For perioden 1969-2018 er det i hovedsak tegneserier av George McManus som har vært på trykk i juleheftene med «Fiinbeck og Fia». Noen unntak finnes det. For eksempel brukte Egmont søndagssider tegnet av Frank Fletcher på femtitallet i årene 2006-2011, og vi finner også en mer moderne tapning av «Fiinbeck og Fia» i juleheftet fra 1975. I likhet med andre julehefter tegnet av Frank Fletcher, er dette tegneserier laget sammen med manusforfatter Bill Kavanagh. Innholdet i juleheftet fra 1975 er senere trykt opp i juleheftet fra 1990, og begge inneholder dermed søndagssider fra 1969 og 1970.
Fullstendige opptrykk av julehefter har vært veldig vanlig i publiseringen av «Fiinbeck og Fia» her til lands. I 1982 gikk man tilbake til sekstitallet og fant frem juleheftet fra 1965 og fikk det utgitt på nytt. Frem til 1996 kunne man dermed lese opptrykk av de fleste juleheftene fra slutten av sekstitallet og frem til 1981 i juleheftene med «Fiinbeck og Fia». Flere av disse kom i stående format, og disse inneholder tegneserier der snakkebobler er redigert bort og teksten er plassert under rutene.
Det viser seg at søndagssider av George McManus fra 1939 og 1940 er trykt i juleheftet fra 1977. Dette er tilfeldigvis det siste juleheftet med «Fiinbeck og Fia» som kom i samtrykk med Danmark, og siden den gang har «Gyldenspjæt» ikke hatt egne utgivelser sør for Skagerrak. Juleheftet ble trykt opp på ny i 1992, og illustrasjoner derfra er brukt i denne artikkelen.
Et viktig poeng med den lengre sekvensen, var at den tok for seg en lengre reise som familien Fiinbeck foretok seg i Nord-Amerika. I dagsstriper og søndagssider besøkte de større og mindre byer i USA og Canada. George McManus valgte å prioritere byer der tegneserien var på trykk i byens avis. Dette skapte en enorm publisitet rundt både tegneserien og George McManus, og det er interessant å se hvordan McManus og assistenten Zeke Zekley gjenga bystrøk, natur og kjente bygninger i datidens USA.
I motsetning til de siste årenes julehefter, har Egmont ingen introduksjon til «Fiinbeck og Fia»-juleheftet fra 1992. Dermed kastes leserne inn i en samling av 32 søndagssider signert George McManus uten å sette innholdet inn i en sammenheng. Mesteparten av søndagssidene foregår i et bymiljø, og det er underforstått at dette er hjembyen til herr og fru Fiinbeck. Alle søndagssidene har fått en tittel. Opprinnelig hadde McManus titler på både dagsstriper og søndagssider, men når vi er kommet til slutten av trettitallet hadde han gått bort fra dette. Det er dermed den norske redaksjonen som står for titlene og tilretteleggingen.
Noen av søndagssidene viser Fiinbeck og Fia på reisefot. I en sekvens skal familien av gårde på det som omtales som en weekend-tur, og i en annen sekvens er Christian Fiinbeck til sjøs i forbindelse med kjøpet av en yacht. I tillegg er det et humoristisk poeng i en søndagsside at Fiinbeck søker tilflukt i en igloo.
Da kommer vi til tegneseriesidene med handling fra rundturen i Nord-Amerika. Disse er i siste del av juleheftet. De følger ikke den opprinnelige rekkefølgen fra amerikanske helgeaviser, og flere av dem er kraftig redigert i forhold til de opprinnelige søndagssidene. Som regel utgjorde originalpubliseringen tolv ruter. Som oftest er dette redigert ned til ni ruter i det norske juleheftet. Oversettelsen og tilretteleggingen er ikke alltid i tråd med de opprinnelige tegneseriene. Som regel reiser Fiinbeck og Fia til helt andre steder enn i det norske juleheftet. For eksempel blir Lake Placid til Davos, Chicago blir til Paris og Atlantic City blir til Tenerife. Strengt tatt er det bare Niagarafossen som forblir seg selv i denne tegneserieutgivelsen.
Etter å ha sett nærmere på dette juleheftet og de opprinnelige søndagssidene er det et stort ønske om å få denne sekvensen på norsk på ny. Denne gangen uredigert, slik at ruter verken blir beskjært eller utelatt. I tillegg hadde det vært flott om man beholdt de opprinnelige stedsnavnene og tok med sider som var utelatt i juleheftet fra 1992. Tar dere utfordringen, Egmont?
Mangler bilde av Fia med kjevlen