Viss ein seier teikneseriar og Norsk Barneblad, tenker dei fleste på to årvisse og langliva julehefte. Men sjølve bladet har i mange år vore viktig for formidling og produksjon av norske teikneseriar for barn.

Nemi feirer 20 år. Det blir nok ikke et jubileum med like mye ståhei som Pondus i 2015, men i høst blir det salgsutstilling med originalkunst. Og i sommer er jubileumsboka i butikken.   

Etter et par harde år begynte ting å gå så bra for Martin Kellerman at han vurderte å gi opp tegneserier. Rockypedia, bind 2 forteller om hvordan dette gikk til, og hvordan han kom seg tilbake på rett spor.

Kan photo comics, også kjent som fotonoveller, regnes som tegneserier? I de aller fleste land vil nok dette være et irrelevant og i beste fall kuriøst spørsmål. Men i ett land har denne formen for sekvensiell bildefortelling tradisjonelt hatt en framskutt plass.

Norske lesere kjenner henne som skaperen av stripeserien Lille Berlin, men Ellen Ekman tegner bare én stripe i uka (det er altså en grunn til den relativt sparsommelige bruken av Lille Berlin-striper i bladet Lunch). Dette gir Ekman tid til å jobbe med andre prosjekter ved siden av.

Bladkompaniet? Schibsted? Nei, nå heiter det Vigmostad & Bjørke, og om dei er aldri så akterutsigla i teikneseriebransjen, byd dei likevel på to sommarspesialar.  Ein som var venta og ein litt meir overraskande.

Så er altså Spider-Man rebootet nok en gang, og filmselskapenes politikk når det gjelder den vevsvingende superhelten har for lengst utviklet seg til en farse. Men kan «Homecoming» rettferdiggjøre alt dette?

Frode Øverlis Riskhospitalet markerer 20 år i år. Jubileet i seg selv er ikke så veldig interessant, men det finnes andre gode grunner til å gi ut en ny samling av denne serien.

Strand Comics, i samarbeid med Bestselgerforlaget, har kuttet ned på antallet Rocky-blader per år, men til gjengjeld tar de ansvar og gir oss flere sommerspesialer med nye oppdagelser.

Luke Pearsons Hilda er endelig ute på norsk. Det som mer litt spesielt, er hvor man har valgt å begynne.