Først og fremst vil jeg at «Trollungen» skal underholde og gi leseglede, sier Gert-Olav Stene. Serienett møtte ham på Raptus i samband med lanseringen av debutboka om trollgutten Ask.
Alle fotografier av Trond Sätre.
På Raptus Tegneseriefestival denne helga lanserte Egmont «Trollungen», den tredje nye fantasy-tittelen siden forlaget mistet nesten hele «nordisk manga»-bastionen til nystartede TNT i fjor høst og vinter. Veien var ikke lang for serieskaperen Gert-Olav, som er bosatt i Bergen, og var den eneste prominente norske gjesten på festivalen i år. Opprinnelig er han fra Os, og fikk oppslag i lokalavisa for debuten
Selve boka ble også for første gang gjort tilgjengelig på festivalen, og den byr på vakre, nasjonalromantiske naturlandskap, Men «Trollungen» har noen mørke sider
-Det er en dystopi, kan Gert-Olav fortelle. -En post-apokalyptisk verden der trollsamfunnet har blitt utryddet av drauger. Kanskje er trollungen Ask og moren de eneste som er igjen. – Men selv om historien har et veldig alvorlig bakteppe, så prøver jeg å gjøre det barnevennlig og ha mye humor og morsomme skapninger med i boken, legger han til.
Gert-Olav begynte på konseptet i 2021, da han sendte inn førsteutkastet til Egmonts «episke serier»-konkurranse. Han fikk en uspesifisert topp 10-plassering, med videre oppfølging fra Egmont og redaktørene Tormod Løkling og Tonje Tornes, og etter hvert kontrakt. Etter opprettelsen av TNT overtok Marius Molaug redaktørjobben. -Han har vært god støtte og har vist stort interesse for boka, sier serieskaperen.
På Raptus lørdag ble publikum presentert for en tegneserie med store, men svært detaljerte bilder -Det er ekstremt mye arbeid, bekrefter Gert-Olav. På mange av sidene var det snakk om 60 lag: skisser, tusjing, skygger og slagskygger og lys og farger. Jeg har hatt fokus på én side om gangen for at det ikke skulle føles overveldende. Både veldig gøy og veldig krevende. Alt blir tegnet på iPad med tegnepenn i Procreate.
Ask og moren hans er de eneste menneskelige skikkelsene, i alle fall i første bind. -Mennesker er ok, men jeg foretrekker absolutt å tegne dyr, magiske vesener og monstre, forklarer serieskaperen. I tillegg liker han også å besjele gjenstander. Det ble veldig mye fokus på å studere anatomi, og hvordan ting ser ut fra forskjellige vinkler. -Jeg har sett på hvordan Disney løser det, for eksempel i «Løvenes Konge» med å gi menneskelig mimikk til dyr for å få fram følelser og uttrykk. Når jeg tegner realistiske skapninger har jeg brukt mye tid på å studere anatomien. Så derfor er det også litt befriende å legge inn noen rene fantasivesen.
Men følgesvennen til Ask, Eira, er et virkelig dyr – En Gaupe. Hvorfor akkurat det dyret?
-Jeg synes at Gauper er helt nydelige, og jeg følte ikke at de hadde blitt brukt så mye tidligere. Jeg tenkte på at denne serien er noe som jeg skal leve med og tegne over mange år. Så da ville jeg ha et dyr som jeg synes er skikkelig fascinerende.
Skjønt, figuren som skulle bli til gaupen Eira var en kanin da Gert-Olav deltok i den før nevnte konkurransen. Det skyldes at han endret fullstendig på første kapittel, og da måtte han bruke et annet dyr.
Av inspirasjonskilder kan han nevne Don Rosa (ikke minst alle detaljene han legger inn i tegningene sine), norske eventyr, «Hobbiten», «Ringenes Herre», diverse Disney-filmer, spesielt «Tornerose», «Lillefot», Studio Ghibli – Særlig «Prinsesse Mononoke» og «Nausicaä»,- og «Zelda»-spillene. -Men bok to skal bli litt mørkere, legger han til. -Den er mer inspirert av «Castlevania».
Akkurat som Tolkien bruker han også fantasikart. «Trollungen» åpner med et kart over Asks verden, så (yngre) lesere lettere kan få oversikt over hvor handlingen finner sted underveis i boken. Stedsnavn er også valgt med tanke på yngre lesere, at de skal være lette å huske og gi mening, forklarer han.
Den serien han tidligere er mest kjent for, var ikke akkurat et fantasy-epos, selv om fascinasjonen hans for dyr og fantasivesen var tydelig allerede der og da. Den het «Vakuum«, og gikk i bladet Rutetid fra 2010 til 20121. Han deltok på Raptus da også, og en del av motivene i boken er inspirert av vitsetegningene han lagde til «Vakuum».
Og nå er han liksom en del av nordisk manga-segmentet. Føler han seg komfortabel med det, eller foretrekker han å se på seg selv som en mer unik serieskaper?
-Begge deler setter jeg egentlig veldig stor pris på, svarer han, for jeg synes at bøkene i det segmentet vi kaller nordisk manga er knallbra, de når ut til et stort publikum, og gir masse leseglede til barn, noe som er kjempeviktig. Så at jeg kommer inn under den paraplyen, eller hva skal vi kalle det, synes jeg bare er kjekt. Samtidig så har jeg jo prøvd å lage noe unikt. Erfaringene mine med vitsetegninger kommer godt med. Jeg har planlagt reisen i «Trollungen» med komisk timing, og passer på at det er mye morsomt som skjer underveis.
-Hensikten med serien er først og fremst å gi leseglede til barn, og forhåpentligvis til andre aldersgrupper også. Eventuelle budskap kan du tolke det litt som du vil, sier han. Det er mye fokus på natur, og man kan kanskje tenke seg at draugene representerer noe som er unaturlig og miljøfiendtlig. Dette blir det mer fokus på i bok to. «Trollungen» er planlagt å gå over tre bind.
Historien handler også om å finne motet sitt i skumle situasjoner, om at du likevel tør å satse når noe føles overveldende. Men først og fremst vil han at serien skal underholde og gi leseglede.
Da Tormod Løkling var redaktør i Egmont, forsøkte han å få «nordisk manga»-tegnere til å lage et nytt bind hvert år. Gert-Olav. som har deltidsjobb som vernepleier i et bofelleskap. tenker at to år til neste bok er mer realistisk, – Jeg kan jo aldri vite helt sikkert, legger han til. -Muligens vil jeg eksperimentere med litt andre tegnestiler. Og jo mer erfaring jeg får, jo kjappere går det kanskje. Men jeg vet jo at jeg ofte blir oppslukt i mine egne tegninger, og så ender jeg med å sitte mange flere timer mer enn planlagt. Så det er vanskelig å si, men ikke fire år, som sist.
