Serien om «Millas dagbøker» har fått sin tilfredsstillende avslutting i norsk språkdrakt. Selv om det ikke trenger å være slutten.
I 2019 anmeldte Serienett først bindet av den første oversettelsen av «Carnets de Cerise» (direkte oversatt: Cerises notatbøker). Den gangen var det Fontini som ga ut serien på norsk under tittelen «Kikkis Krim». De ga ut i to bøker før de ga opp. Men Gyldendal så potensialet i serien, og startet forfra i 2023, med en ny oversettelse som fikk serietittelen «Millas Dagbøker».
Denne har jeg dessverre neglisjert, men jeg oppdaget serien på ny tidligere i år. Derfor vil denne anmeldelsen av det aller nyeste bindet på norsk, «Fra snøfall til meteorregn», også ha noen få vurderinger av «Millas dagbøker» under ett.
Og for å begynne med det generelle så kan en i alle fall slå fast at Gyldendal har gjort to ting mye bedre enn Fontini med serien (tre, hvis du teller med det at de har oversatt nesten alle bindene). For det første trykker de den i albumformat, så tegninger, farger og former kommer til sin rett. Jeg tenker da særlig på fargene og formene, for selve streken er ikke så veldig detaljorientert eller karakteristisk. Det er mer stemningen skapt av helheten en legger merke til, og som gir inntrykk av en idyllisk, lukket verden med litt sorg på bunnen.
For det andre gikk de helt vekk fra den første norske tittelen, «Kikkis krim», som var fullstendig misvisende. Milla (tidligere Kikki) etterforsker, men ikke som en detektiv. Hun ønsker å bli forfatter, og etterforsker menneskeskjebner. Delvis for å finne de gode historiene, men også for å hjelpe mennesker som hun møter på til å finne noe som mangler i livene deres. Milla er ikke akkurat en amatørpsykolog, men gang på gang har hun blitt en katalysator for selvransakelse.
Også denne gangen har hun en «sak» – Henne selv. For hva ligger egentlig bak denne oppslukende interessen hennes for å grave i utvalgte enkeltmenneskers fortid? Et nøkkelelement her er faren til Milla. Han døde da hun var veldig liten, men som vi skal se av denne historien, har hun noen helt essensielle og formative minner om ham.
I tillegg til at «Fra snøfall» kaster lys over forholdet til faren, gir den også en forklaring på hvorfor forfatteren Annabel Hagen, som vi har blitt introdusert for tidligere, er så interessert i Mila at hun gjorde seg selv til mentoren hennes. På mange måter er det mer interessant å få bakgrunnshistorien om dette forholdet enn historien om faren (selv om de to tingene er tett sammenknyttet uansett), fordi det er en viktig kontinuitetsdetalj. Sjansen er jo stor for at leseren kjenner Annabel fra før.
Når så mye er sagt kan «Fra snøfall» godt leses for seg, selv om det er flere referanser både til tidligere bind og til serien under ett, fordi historien er så konkretisert og lett å komme inn i.
Litt frustrerende er det likevel at Millas bestevenninner Erica og Line og fortsatt føles mer som mer objekter enn subjekter (mens Annabel ikke gjør det). Den viktige rollen de spiller i Millas bakgrunnshistorie endrer ikke på dette.
Etter at selvransakelsen har fått en fin og passe rørende konklusjon, og diverse bitre og bittersøte minner er bragt fram i lyset, tar boka en litt brå vending mot slutten. Den er noe påklistret, og under omstendighetene i overkant beleilig, jeg skal ikke nekte for det. Men som kontrast til den nøkterne og melankolske fortellingen som opptar det meste av boka, var en mer oppløftede og spennende endring kanskje det serien trengte akkurat da.
Vendingen fungerer både som en tydelig og tilfredsstillende sluttstrek, og som en ny begynnelse. «Fra snøfall til meteorregn» er nemlig tydelig ment å være en finale. Ikke den mest endelige jeg har lest, men en finale likevel. Alt er lagt til rette så trofaste lesere skal være fornøyde med at dette er slutten. Og lenge var det tilfelle, også da Gyldendal begynte å utgi serien på norsk. Men i 2024, etter en pause på sju år, kom bind seks, «La Parenthèse d’oubli» på fransk i 2024.
Hvis den norske forleggeren sløyfer denne, eller lar den ligge på vent i ubestemt tid, er det vel ikke et for stort tap, nå som serien føles komplett. Men de var jo så godt i gang…
Millas dagbøker 5 – Fra snøstorm til meteorregn
Skrevet av Joris Chamblain, tegnet av Aurélie Neyret
Oversatt av Hanne Hay Sætre
80 sider
279 kr.
Gyldendal
