Den tidligere propagandategneren Song Byeok liker ikke å bli sammenlignet med Andy Warhol, men hans mest kjente kunstverk bærer Marilyn Monroes kjole og bryst kombinert med Kim Jong-ils ansikt.

Alle fotografier av Agathe Sviggum, unntatt der annet er spesifisert.

Det blir stille i salen under «Satire under press» på LitFest i Bergen når den tidligere propagandakunstneren Song Byeok fra Nord-Korea forteller om ferden over Tumenelven i 2000 for å hente matforsyninger under hungersnøden. Faren døde. Selv overlevde han, og bestemte seg for å bruke kunsten mot regimet han en gang tjente.

Under samtalen med avistegner Siri Dokken og Ignacia Godoy beskriver han forsøket på å redde faren fra elven som skiller Nord-Korea og Kina.

– «Hvorfor døde ikke du også?» var soldatenes svar da jeg ba om å få redde ham, forteller han gjennom tolken Jisun Lee som følger han gjennom LitFest-samtalen og intervjuet med Serienett.

Det som fulgte, var fengsel og tortur. I 2002 ble han løslatt og klarte å flykte via den samme elven til Kina og deretter til Sør-Korea.

Å skrive før minnene forsvinner

Nylig ga Song Byeok ut en biografi basert på notater han har gjort gjennom årene. For ham handlet det om å skrive mens minnene fra Nord-Korea fortsatt er klare.

– Etter at jeg flyktet fra nord til sør, ble jeg iblant overveldet av den nye friheten. Jeg innså at jeg begynte å glemme det helvetet jeg hadde opplevd. Hver gang jeg merket at jeg holdt på å glemme noe som hadde skjedd i Nord-Korea, noterte jeg det, for å omsette det til kunst. Biografien er basert på disse notatene. Noen ganger prøvde han bevisst å hente frem minnene om hvordan han selv og familien levde på grensen til sultedøden.

Når Serienett spør hva han vil at folk skal forstå om Nord-Korea som statistikker og nyhetsrapporter ikke kan formidle, svarer han kontant:

– Jeg kan si det i én setning: Kim-familien er ikke Gud. Da jeg vokste opp, ble folk hjernevasket.

Skyldfølelse og avlæring

Song Byeok ble utdannet som propagandakunstner i Nord-Korea. I dag bruker han kunsten til å kritisere det samme systemet.

– Hva var det viktigste du måtte avlære?

– Som propagandakunstner jobbet jeg for regimet, ikke for folket. Frem til i dag gir det meg enorm skyldfølelse. Jeg ønsker å formidle et budskap til folkene som fortsatt lever der, og til dem som døde.

 Teknisk sett har han likevel ikke forkastet håndverket.

– Jeg bruker de samme teknikkene nå som da. Jeg bare endrer på vinklingen, slik at det blir satire i stedet for propaganda.

Forskjellen ligger ikke i penselstrøket, men i perspektivet.

Tegneserier som advarsel

 I oppveksten leste han tegneserier og så tegnefilm, men alt var nordkoreansk. – Vi hadde ikke lov til å se eller snakke om vestlige eller sørkoreanske tegneserier i det hele tatt.

Likevel dukket vestlige tegnefilmsnutter opp på TV, som advarsler.

– Innslag av vestlige tegnefilmer og tegneserier ble vist for å illustrere hvor moralsk fordervet de var.

Hver gang kom noen inn og tegnet eller malte over bildene mens de forklarte hvor korrupt Vesten var. Det var et veldig sterkt budskap.

– Jeg trodde faktisk på budskapet som ble formidlet i disse innslagene.

F.v. Songs bok på Litfest Bergen, og Song med Siri Dokken og Ignacia Godoy.

Fra Nord-Korea til Tyskland

 Da han hadde flyktet til Sør-Korea begynte han å studere kunst i 2003.  Senere flyttet Song Byeok til Tyskland – et land med sin egen propagandahistorikk.

– Jeg ser mange likhetstrekk mellom Nord-Korea og Øst-Tyskland, sier han, men peker samtidig på forskjeller.

– I Nord-Korea kan du ikke sende brev eller kommunisere med Sør-Korea eller ut av landet i det hele tatt. Så vidt jeg vet, var det iallfall lov å sende brev mellom Vest- og Øst-Tyskland under den kalde krigen.

I dag bor han i Tyskland og stiller ut internasjonalt. Teknikkene han lærte i Nord- Korea er de samme – men budskapet er snudd. For Song Byeok er satire ikke bare en kunstform, men en nødvendighet.

Å finne sin egen stemme

Som kunststudent i Sør-Korea oppdaget Song Byeok en kunstforståelse han aldri hadde opplevd i Nord-Korea.

– I Nord-Korea trodde jeg kunst bare var å tegne et bilde. Jeg visste ikke hva impresjonisme var. På universitetet lærte jeg at hver kunstner har sin egen teknikk, sin egen stemme. Jeg ville også ha det.

I det nordkoreanske propagandasystemet skulle ikke kunstnerens identitet være synlig.

– Du kan ikke se hvem som har malt hvilket bilde. Teknikken og stilen er alltid den samme. Alt er underordnet budskapet.

Under studiene lot han seg inspirere av Michelangelo og tanken på kunstnere som får utvikle sitt eget uttrykk.

– Da tenkte jeg på alle kunstnerne i Nord-Korea som aldri får realisert drømmen sin, kun på grunn av hvor de er født.

«Den nordkoreanske Warhol»

Song Byeok har ofte blitt omtalt som «den nordkoreanske Andy Warhol». Selv visste han ikke hvem Warhol var før etter at han hadde fullført studiene i Sør- Korea (2003 – 2007), og senere en mastergrad.

– Etter endel slike sammenligninger googlet jeg Andy Warhol. Da forsto jeg hvem han var. Jeg ble overrasket, fordi han også tegnet Marilyn Monroe.

Sammenligningen ble særlig aktuell pga Song Byeoks mest kjente verk fra 2010 – 2011: et ikonisk bilde av Marilyn Monroe i hvit kjole, med Kim Jong-ils ansikt. Verket ble vist i Seoul i januar 2012, kort tid etter Kim Jong-ils død, og vakte oppsikt før kunstnerens USA-debut samme år. Marilyn-maleriet «Take off your clothes» ble fullført mens diktatoren fortsatt levde – med satirisk bruk av propagandaens persondyrkelse og vestlig popkultur.

Likevel vil han ikke vektlegge Warhol-parallellen.

– Jeg tenker ikke så mye på sammenligninger med Warhol. Jeg prøver bare å gjøre jobben min.

Satire som motstand

For Song Byeok er satire mer enn et kunstnerisk virkemiddel.

– Satire avspeiler virkeligheten – hvordan et diktatur truer mennesker. Noen sier at satire er viktig, men ikke utgjør noen stor forskjell. Jeg mener det er den viktigste måten å motsi et diktatur.

Han retter en direkte oppfordring til andre kunstnere:

– Gå deres egen vei. Bruk stemmen deres gjennom kunsten.

Et nytt liv

Etter en rekke utstillinger i USA fra 2012 og videre i Europa, stilte han ut i Tyskland i 2015. Der møtte han kvinnen som senere ble hans kone. De giftet seg i 2018, og i januar 2021 flyttet han permanent til Tyskland. Konen er til stede under intervjuet på Litteraturhuset i Bergen. Av sikkerhetshensyn ønsker han ikke at hun fotograferes.

– Ja, kjærlighet var en stor del av grunnen til flyttingen, sier han og smiler.

I dag reiser han fortsatt internasjonalt. Han har stilt ut i USA, Storbritannia og Norge – blant annet i samarbeid med Raftostiftelsen og nå under LitFest i Bergen.

– Jeg er veldig takknemlig fordi folk er interessert i meg og kunsten min.

Amerikanere er ofte veldig opptatt av menneskerettigheter. Folk i Europa også. Det betyr mye for meg.

Da Song Byeok krysset Tumenelven i 2000, var det for å overleve. I dag krysser han grenser med bildene sine. Teknikken lærte han i et diktatur. Budskapet og stemmen fant han i frihet.