Vi presenterer dei nominerte til prisen «Årets Tegneserie», og kva Serienett hadde å seie om dei.

Det er ellevte gongen at prisen, som har ti års jubileum i år, blir delt ut. Som vanleg i samband med Oslo Comics Expo. I år skjer utdelinga på laurdag 13. juni, klokka 21.00 på Serieteket, som siste programposten før den store OCX-festen

Tidlegare vinnarar er Anja Dahle Øverbye for Hundedagar i 2016, Lars Fiske for Grosz i 2017, Kristoffer Kjølberg for En som het i 2018, Steffen Kverneland for En frivillig død i 2019, Mette K. Hellenes for Kebbelife: Burning Babe i 2020,  Kristan Krohg-Sørensen for Gulosten: Gentlemansforbryteren i 2021, O bli hos meg av Lene Ask i 2022, Jammerdalen av Flu Hartberg i 2023, Men hvem er du? av Martin Ernstsen i 2024 og Ta imot av Lars Fiske   Med unnatak av i 2016 og 2024 har alle vinnarar vore utgjeve av No Comprendo Press.

Prisen går til ein norsk teikneserieskapar som, etter juryens meining, har utmerka seg på et høgt fagleg nivå, og inkluderer ein pengepremie på 30 000 kroner.

Serienett hadde dette å seie om de fem nominerte (følg lenkene for fullstendige anmeldingar):

---

Pøbel
av John Sigvart Jamtli
Strand

«I «Pøbel» er Jamtli mer leken og eksperimentell, og også mer rølpete, vulgær og fandenivoldsk enn i tidligere verk.  Det kler tematikken godt. Vi snakker tross alt om et band som har gjort seg bemerket med låter som «Bransjehora», «Æ vet da Faen» og «Mor Di e Hot». Fargeleggingen er stilig, med flere episoder presentert i et slags rødt og lilla lysskjær, noe som gir et noe drømmende, surrealistisk preg, som også kan minne om lys fra midnattssol.»

Tenner
Ax Xueting Yang
Jippi

«Tematisk er dette blant det mest interessante ved Tenner: skildringen av å stå mellom to kulturer. Boken bærer preg av både norsk og kinesisk erfaring, og nettopp denne dobbeltheten gir fortellingene egenart. Yang skriver ikke bare om minner og drømmer i abstrakt forstand, men om hvordan et menneske formes av to ulike samfunn, språk og forestillingsverdener.

Både kinesisk og norsk kultur får plass i samme bok uten at det gjøres eksplisitt. Erfaringer fra begge land ligger likevel som en stille bakgrunn gjennom Tenner.»

Lava
Av Annika Linn Verdal Homme
Aschehoug

«Eg var ikkje heilt førebudd på nivået då Annika Linn Verdal Homme lanserte sin første teikneserie som auteur – Eit ord eg har ei forkjærleik for, men som verkar meir treffande enn på lenge med ei bok som «Lava» . (…) Teikneseriar handlar alltid om samspelet mellom tekst og bilde, men Homme gjer meir ut av dette enn dei fleste.»

Oslolovers
Av Flu Hartberg
No Comprendo Press

«Ein ting er at vi har sett for få norske teikneserieromanar som kombinerer ambisjon og forteljarevne på dette nivået i år. Men endå viktigare er det at den fell utanfor klisjeane for seriøse norske teikna samtidsforteljingar. Relativt lite melodrama (dvs. brøling og vald) , avgrensa med populærkulturelle referansar, og forbløffande nedtona politiske referansar til å vere ei historie som har tyngdepunktet sitt i 2001.  

Sjølv namnet gjer ikkje historia for mykje ut av; dette er ei forteljing for oss som elskar Oslo mildt. Den samlar meir enn den splittar.»

Bare si ja
Av Nora Dåsnes
Aschehoug

(sjå også forsidebilde)

«Følelsene stormer alltid i Dåsnes’ bøker, og det er både slitsomt og godt. Slitsomt fordi jeg kjenner igjen mine egne overdramatiske tenåringsfølelser, og godt fordi alt dette navigeres så fint i boken. (…). Dåsnes setter fingeren på det at det aldri finnes et hundre prosent riktig eller galt svar i et kjærlighetsdilemma – noe som kan drive hvem som helst til vanvidd, både ung og voksen.»