«Pøbel» viser at tegneserier er et velegnet medium til å formidle historier om norsk musikk, med en særegen vri. Og det er herlig å se en profilert tegneserieskaper slå seg løs!
For mange tegneseriefans har navnet John S. Jamtli nærmest blitt synonymt med tegneserier om motstandsfolk under krigen. Tidvis ble de vel heroiske og det er godt at han tar seg en pause fra norske krigshelter og bryner seg på noe annet.
Personlig fra bygda
Året er 1987. Vi møter Jørgen Nordeng på Ørnes, Meløy. Å motta postpakker med musikkassetter er ukens høydepunkt for tenåringen, som bor på det lille stedet i Nord-Norge. Senere tar han navnet Jørg-1, og blir frontmannen i Tungtvann, og en av landets mest anerkjente rappere. Samtidig er dette også en historie om å vokse opp i bygde-Norge, og på dette punktet synes jeg at «Pøbel» er enda mer treffende.
«Pøbel» er Jamtli sin mest personlige fortelling. I intervju med Nordeng og Jamtli bakerst i boka forteller sistnevnte at også han har også opplevd at bygdedyret puster han i nakken. Vi blir kjent med et miljø som formodentlig ikke er så ulik fra hans egen oppvekst i Mo i Rana. Dette er historien til en av pionerene innen norsk hiphop. Tungtvann fikk kontrakt med EMI, og var blant de første norske hiphop-bandene som brukte egen dialekt i tekstene. Snakkeboblene er også skrevet på nordlandsdialekt, et grep som er med på å levendegjøre fortellingen. «Tytje, trur du at du e ræpper no?» får Jørgen høre på skolen, og kvitterer med «Føkk off!»
Når Jørg-1 og Tungtvann spiller og rapper på scenen er iblant tekstene gjengitt med en spesiell font, såkalt graffiti-font, et grep, som fungerer ypperlig (Funfact: det er kuriøst å notere seg at Jamtli trolig er den eneste som har skrevet både om Tungtvannsaksjonen og bandet Tungtvann).
Byer, bygder og bygdedyr
Noen av grepene kjenner leseren igjen fra Sabotør-bøkene; det gjelder spesielt måten å vise geografiske steder på. Der tenker Jamtli litt som en regissør; først får vi et flyfoto av stedet, deretter kommer nærbilder av bygninger, hus, gater. Slike presentasjoner får vi av bl.a. Meløy, Harstad, Bodø. Andøya, Oslo og New Jersey. Sistnevnte er en litt original måte å demonstrere at et norsk band slår an «over there» på. Vi er så vant til å få glimt av New York eller L.A. I slike suksesshistorier at det faktisk er befriende med alternative locations.
Interaksjon med dyr synes også å være en Jamtli-spesialitet. I albumets morsomste scene blir hovedpersonen verbalt hakket på av lokale måker. Jørg-1 er ruset på fleinsopp, og den surrealistiske dialogen med måkene fremstår som en «bad trip». Måkene er gjennomgangsfigurer, og er en manifestasjon av bygdedyret. Ramsalt bannskap er også noe jeg forbinder med Jamtli, og jeg synes det passer langt bedre som miljøskildring i «Pøbel» enn i fortellingene fra krigen.
Hip hop og tegneserier hører sammen, kulturelt og historisk, og flere enn meg vil nok nikke gjenkjennende til de populærkulturelle referansene i kapittel-inndelingene. Jeg noterte meg hommage til bl.a. Watchmen, Teenage Mutant Ninja Turtles, X-Men og Akira, som Jamtli har gjort med personlig vri. Felles har også disse at de var populære på 90-tallet, og det passer godt til historien.
Lekent og eksperimentelt
I «Pøbel» er Jamtli mer leken og eksperimentell, og også mer rølpete, vulgær og fandenivoldsk enn i tidligere verk. Det kler tematikken godt. Vi snakker tross alt om et band som har gjort seg bemerket med låter som «Bransjehora», «Æ vet da Faen» og «Mor Di e Hot». Fargeleggingen er stilig, med flere episoder presentert i et slags rødt og lilla lysskjær, noe som gir et noe drømmende, surrealistisk preg, som også kan minne om lys fra midnattssol.
Forordet av Øyvind Holen, en av Norges fremste eksperter på norsk rap, er informativt om paradigmeskiftet i norsk hiphop rundt tusenårsskiftet. For leseren er det nyttig å få en innføring i hvordan det sto til med norsk hiphop, da Tungtvann kom inn i rampelyset. Bakerst i boka er det lagt til et intervju med John Jamtli og Jørgen Nordeng, som har en del erfaringer til felles når det gjelder erfaringer fra oppvekst i bygde-Norge.
I farten kommer jeg ikke på så mange andre biografiske tegneserier om norske band, men «Pøbel» gir definitivt mersmak. Jeg anbefaler andre tegneserieskapere å gjøre som Jamtli – slippe seg løs, (som det heter i en av gruppas sanger) i takt med musikken. Så får man heller overbære med at enkelte episoder er nok overdrevne, eller som det står innledningsvis i albumet; «69 % historisk korrekte hendelser gjenfortalt av Jørg-1, med backup fra Poppa Lars og Jan Steigen»
Pøbel
Av John Sigvart Jamtli
Forord av Øyvind Holen
132 sider
349 kr.
Strand Forlag
