Amazonas er i krise. Midt i den skjøre balansen mellom liv og ødeleggelse skaper Leo Ribeiro et sterkt og visuelt slående portrett av et landskap i endring i «Amazonas – Fortellinger langs elvebredden.»
Boken består av elleve historier, bundet sammen av en prolog av samfunnsgeograf Torkjell Leira, som setter Amazonas sosiale, politiske og økonomiske utfordringer i en større sammenheng. Ribeiros fortellinger er basert på møtene han hadde under sin månedslange reise langs elven, hvor han besøkte småbyer og lyttet til menneskene som lever midt i konsekvensene av ressursutvinning og industrialisering.
Hver historie gjenspeiler ulike erfaringer og perspektiver. «I blinde» skildrer hvordan tømmerhogst og tørke forvandler landskapet og truer både mennesker og dyr, mens «Mamma, hva er en indianer?» løfter frem de over 200 etniske gruppenes kamp for å bevare sin kultur i møte med vestlig kapitalisme og globalisering.
Den politiske ustabiliteten i Brasil står sentralt i «Gud og fedreland», hvor leseren får innsikt Dilma Rousseffs avsettelse og de påfølgende politiske omveltningene. Fortellingen avdekker hvordan korrupsjon og maktkamp har svekket demokratiet og skapt en stadig mer autoritær stat.
Men det er også rom for kunst og kreativitet. «Musikk fra elvebredden» viser hvordan landskapet inspirerer til musikalske uttrykk, mens «Ikke akkurat Disney» tar oss med inn i en animasjonsworkshop for barn i en liten landsby. Her oppdager både han og leseren hvordan kunst kan blomstre selv i samfunn med knappe ressurser.
Men reisen slutter ikke ved Amazonas elvebredder. «Eksil» gir et innblikk i Ribeiros tilbakekomst til Norge, hvor minnene fortsatt preger ham. Historien viser hvordan ødeleggelsene i Amazonas ikke bare påvirker dem som bor der – de setter også dype spor i dem som har vært vitne til dem.
Ribeiros illustrasjoner gir historiene kraft og dybde. Med en dokumentarisk stil kombinert med ekspressive elementer skaper han en rå og personlig estetikk. Bruken av lys og skygge skaper kontraster og forsterker stemninger – enten det er Amazonas dype jungel, eller den urbane settingen i Rio de Janeiro.
Sideoppsettene veksler mellom rå naturskildringer og nære portretter av menneskene som bor der. Denne balansen mellom det storslåtte og det intime gjør historiene både visuelle og emosjonelle.
Språket er reflekterende og bærer en tydelig sosial og økologisk bevissthet. Ribeiros førstepersonsperspektiv, hvor han deler tanker om reisen, menneskene han møter og omgivelsene, gir boken en sterk dokumentarisk følelse. Denne følelsen forsterkes ytterligere av hans realistiske tegnerstil, hvor detaljerte miljøskildringer bringer Amazonas til live.
Sammensmeltingen av visuell realisme og et tankevekkende narrativ skaper både dybde og autentisitet. Gjennom Ribeiros strek og dialogene blir de noe stiliserte karakterene levende, og selv de korteste fortellingene gir et sterkt inntrykk. Historiene vekker alt fra undring og humor til sorg og sinne. Noen scener gir håp, mens andre brutalt skildrer Amazonas harde virkelighet.
I «Fulltreffer» ser vi dette tydelig: en jeger skyter en ape med en unge – ikke fordi han vil, men fordi han ikke finner annet byttedyr. Opplevelsen ryster ham så dypt at han legger fra seg geværet og plukker opp et kamera. I stedet for å ta liv, begynner han å forevige dyrene gjennom linsen – en symbolsk forsoning med naturen.
På den andre siden møter vi en mer brutal virkelighet i «Mamma, hva er en indianer?», hvor temaene spenner fra miljøaktivisme til klassekamp. Kapitalismens rolle i Amazonas ødeleggelse står sentralt, særlig gjennom den industrialiserte soyaproduksjonen. «Kapteinen og delfinen» forteller om en tidligere tømmerhogger. Han reflekterer over hvordan han selv en gang bidro til avskogingen som i dag truer mennesker og dyreliv.
Forfatteren utforsker store og sammensatte samfunnsproblemer, men omfanget gjør at enkelte temaer ikke får den dybden de fortjener. Ribeiro skildrer Amazonas utfordringer med en tydelig politisk agenda, der kapitalismen utpekes som hovedårsaken til ødeleggelsen. Dette kunne vært enda mer utdypet.
Småbønder brenner skog for å overleve, og mange av dem som jobber i tømmerindustrien har få alternativer. Kvegdrift er en av de største driverne av avskoging, men også en viktig inntektskilde for mange småskalabønder. Selv enkelte urfolksgrupper deltar i ressursutnyttelse for å sikre livsgrunnlaget sitt. Ved å belyse disse dilemmaene kunne boken skapt en mer nyansert forståelse av de komplekse kreftene som driver ødeleggelsen av regnskogen.
Samtidig minner han oss på at kampen for Amazonas ikke bare utspiller seg i regnskogen, men også i politikkens korridorer og i våre egne forbrukervalg. Amazonas – Fortellinger langs elvebredden er ikke bare en tegneserie – det er et varsku, et rop om handling. Amazonas fremtid avgjøres ikke bare der, men også her, gjennom politiske beslutninger, økonomiske interesser og individuelle valg. Spørsmålet er ikke bare hva som skjer med regnskogen, men hva vi — som enkeltpersoner og samfunn — er villige til å gjøre for å stanse ødeleggelsen og sikre dens overlevelse.
Amazonas – Fortellinger langs elvebredden
Av Leo Ribeiro
Forord av Torkjell Leira
136 sider
349 kr.
Trykksak Forlag
