Den illustrerte biografien om Russlands mest ikoniske forfatter har en dybde som gjør den til noe mer enn et narrativ i ruteform.
Få forfattere kan sies å ha hattt et like dramatisk liv som russiske Fjodor Mikhajlovitsj Dostojevskij (1821-1881). Hans dype innsikt i menneskepsyken og forståelse av alle samfunnslag reflekteres godt i bøkene hans. Danske Henrik Rehr er illustratør av biografien om en av Russlands to store forfattere (Tolstoj er den andre), mens belgiske Chantal van der Heuvel er kreditert som forfatter. Van den Heuvel har tidligere ført i pennen bl.a. illustrerte fortellinger om Agatha Christie og George Sand.
I dette tilfellet vil jeg si at Rehr sin strek har mest betydning. Henrik Rehr er tidligere mest kjent for den dokumentariske tegneserie «Gavrilo Princip – Manden, der ændrede et århundre» (2014), som tar for seg den serbiske terroristen som avfyrte skuddene i Sarajevo. I Dostojevskij-biografien har han bl.a. valgt å bruke forskjellige fargefiltere i fortellingen om forfatterens liv. Det er et kløktig grep, som skaper forskjellige stemninger og nyanser. Van den Heuvel byr på engasjerende fortelling, med noen spennende grep, ikke minst flashbacks og tidvis god dialog. Men det er Rehrs illustrasjoner som tryller frem følelser og en myriade av stemninger.
Dyp og bred livserfaring
Fortellingen begynner på et svært dramatisk, for ikke å si fatalt, tidspunkt i livet til forfatteren. Datoen er 22. desember 1849 og vi er på Peter-Paulus-festningen i St. Petersburg: Dostojevskij og andre straffanger føres til skafottet. De er dømt til døden, men dommen blir i siste øyeblikk omgjort til straffarbeid i Sibir. I åpningssekvensen brukes blåtoner som gjør at leseren kjenner på kulde og ensomhet. Mens en flashback-sekvens fra Fjodor Dostojevskijs barndom, gjengitt i varme oransje farger, gir inntrykk av glede. Når det da skiftes tilbake til stedet hvor Dostojevskij skal henrettes, blir kontrasten enorm..Skildringen av forfatterens død helt på slutten er poetisk gjengitt, på en måte som jeg aldri før har sett.
Mange betegnelser kan brukes om den vise, litterære St. Petersburgeren som levde et omskiftende liv. Foruten forfatter og journalist var han adelssønn, ektemann, far, gambler, gjeldsslave, epileptiker, filosof, slavofil, russisk nasjonalist, opprører, dødsdømt, straffange i Sibir, soldat, ingeniør, menneskekjenner, romantiker, religiøs grubler, intellektuell streber og mere til. I denne forseggjorte biografien er det mye å lære både for historisk interesserte, filosofer, litteratur-elskere og kunstinteresserte. Man får kunnskap om sosiale forhold i Russland på 1800-tallet, og man får bl.a. vite interessante ting som at forfatteren (på tampen av livet) ønsket å skrive en fortsettelse på Brødrene Karamasov, og at han regnes som en pioner innen eksistensialistisk litteratur.
Hans påvirkning på senere forfattere er nærmest uvurderlig, og man kan i fleng nevne at Hamsun, Freud, Kafka, Hemingway og Sartre tok inspirasjon fra den russiske mesteren i sine egne skriverier. Nietzsche skal ha kalt ham den eneste psykolog han noensinne hadde noen nytte av.
Heldigvis får vi innblikk i handling og iblant også visualiseringer fra kjente romaner som «Forbrytelse og straff» og «Brødrene Karamasov». Spesielt sistnevnte får vi noen spennende glimt fra. Muligens kunne det vært enda mer av den slags, men i alle fall får man en viss forståelse for hva de viktigste fortellingene hans handler om.
Russiske stemninger
«Dostojevskij – en tegnet biografi» byr på noen originale grep som løfter dette til noe mer enn underholdning. Eksempelvis ser man et sted regnpiskede landskap mot trøstesløse grå-beige bakgrunner, et annet sted et ortodosk kirkespir i nattemørke. en hestekjerre som krysser en islagt elv i et frossent St. Petersburg. Det er noe veldig russisk med disse visjonene. I disse sekvensene er det ingen dialog, og det gjør uttrykket enda mer kraftfullt. En av mine favoritt-sekvenser er når Dostojevskij gambler bort alle rublene på kasino i Monaco, og trygler sin kone om å få mer penger å spille for. I en miks av store og små ruter er dette spennende fremstilt.
At Dostojevskij har slitt med samvittighet kommer neppe som noen overraskelse, Hans kanskje mest kjente litterære skikkelse – Raskolnikov i «Forbrytelse og straff» – er tynget av skyldfølelse. Forfatteren hadde et anstrengt til sin alkoholiserte far, og illustrasjonene av samvittighetskvalene hans er mesterlig gjengitt, illustrert som et stort, tyngende og ubehagelig vesen som lener seg over skribenten.
Bakerst i boka kommer en liste over Dostojevskijs 13 mest sentrale utgivelser på norsk , synopsis av handlinger og henvisninger til hvor i den illustrerte biografien disse blir referert til..Man får håpe at Dostojevskij-albumet genererer nok salg til at Rehr og Van der Heuvel setter i gang med illustrerte biografier om Tolstoj, Tsjekhov, Gogol og/eller Pusjkin.
Dostojevskij – En tegnet biografi
Skrevet av Chantal van den Heuvel, tegnet av Henrik Rehr
Oversatt fra fransk av Gøril Eldøen og Magne Tørring
136 sider
399 kr.
Strand forlag
