Maias kamp

Maia Kobabes mye omtalte, og i visse kretser ganske kontroversielle oppvekstskildring er kommet i norsk språkdrakt. «Genderqueer» er Kobabes fortelling om å finne seg selv som menneske.

Det er en tankevekkende og ærlig selvbiografi Maia Kobabe kan by på. Serieskaperen er født som jente, og gjennom oppveksten har Kobabe slitt med identifikasjonsproblematikk.. Tegneserieskaperen har alltid følt seg annerledes. Først da Kobabe begynte på skolen, var det mulig å omgås jevnaldrende. Hjemme hos sine alternativ-livsstils-foreldre hadde Maia Kobabe muligheten til å gjøre og tenke mye ut fra egne ønsker. Det betydde at Kobabe hadde gått glipp av noe tegneserieskaperen opplevde at skolekameratene syntes var viktig – for eksempel lesing, strikking og maling med vannfarger på vått papir. Samtidig var ikke kjønn viktig. Som førsteklassing hadde Maia Kobabe aldri hørt om jentelus, og da Kobabe som tredjeklassing følte det var helt naturlig å gå i bar overkropp på en skoletur, gjorde den unge skoleeleven det. Guttene hadde jo gjort det samme.

Vi er med på en reise gjennom livets utfordringer for Maia Kobabe. Det handler om vanlige oppvekstutfordringer, også om menstruasjon, klær, venner, forelskelse og aseksualitet. Maia Kobabe skildrer besøk hos gynekologen som noe av det vanskeligste Kobabe har vært ute for, og angsten og smerten skjærer gjennom i beskrivelsene. I flere tilfeller blir Kobabe utfordret, og finner det ofte vanskelig å stå opp for seg selv. Situasjonene og opplevelsene er såpass tøffe at Kobabe ikke kan fremstå som den egentlige Maia. Da blir også bruken av pronomen viktig. Maia Kobabe vil være kjønnsnøytral i omtale. Da velges Spivak-pronomen, og Maia Kobabe blir på norsk omtalt som eres – ikke han, hun, eller de. Slik problematikk lar seg også speile hos leseren, som får viktige innblikk i problemstillinger og situasjoner man gjerne ikke har tenkt over.

Maia Kobabe har en tydelig og klar tegnestil der ansiktsuttrykkene er spesielt viktige. Bakgrunnene er ofte enkle, men det kompenseres med en varm og behagelig fargelegging. Sidene er innbydende, og tegnestilen passer fortellingen utmerket. Selv om den i utgangspunktet mest virker koselig, kan Kobabe overraske med til dels sterke grafiske skildringer av hvordan f.eks., menstruasjon føles for fortelleren. I tillegg til mer surrealistiske effekter brukes ulike fontstørrelser hyppig for å illustrere graden av drama og personlige følelser. Kobabe er en dyktig forteller som forstår seg på å bygge opp lay-out. Rike narrativer der handlingen føres naturlig og godt videre, gjør «gender queer» til en bok som det er vanskelig å legge fra seg..

«Genderqueer» er en viktig tegneserie. En ting er at den gir en stemme til transpersoner, men vel så viktig er det at den kan gi mennesker med kjønnsinkongruens innblikk i en annen persons opplevelser med det samme. Maia Kobabe er en modig forteller, og budskapet hennes er tydelig: Vær den du er!

Denne artikkelen sto på trykk i Sydvesten 28. september 2023, men teksten er bearbeidet for Serienett.