Tegneserieskaper Øyvind Lauvdahl har laget en svarthumoristisk vinkling på temaet selvmord, kjendiser og massemedier. Det mest oppsiktsvekkende i Impro er imidlertid hans lekne bruk av snakkebobler.
Impro er noe såpass spesielt som stand up-komikk i ruteform. Øyvind Lauvdahl fra Mo i Rana sin 20 siders tegneserie viser kun en person snakke over 20 sider. Faktisk er Impro bare en pamflett, men blir likefullt solgt som en ordinær publikasjon.
Et snakkende hode
Selvmordsstatistikken i Norge har vært høy de siste tiåene, og mediene har også i større grad skrevet om kjendiser som velger en slik tragisk utgang på livet. En stand up-komiker står på en scene og holder en monolog om selvmord. Tegneseriens utsnitt er kun en person med mikrofon i hånden. Hovedsakelig er utsnittet fra torso til hodetopp, andre ganger kun hode, og et par ganger kun snakkebobler. Innen dokumentarfilm kaller man dette «talking heads». Det er ikke suicidale personer som sådan som får gjennomgå, men mediene og folk som utleverer seg. Muligens vil Lauvdahl si noe om at kjendisdyrkingen i tabloidene har gått såpass over stokk og stein at selv ikke suicidale tilbøyeligheter er «hellig». Også på personlige tragedier ser mediene mulighet til å sno seg og tjene penger. Selvsagt er det nærliggende å tro at en viss kjendisforfatter med tilknytning til kongehuset som valgte å ta sitt liv i desember 2019, og som genererte store oppslag i avisene, kan ha inspirert Lauvdahls sleivspark til mediene.
Krim, lekne reiseskildringer og instagram
Tidligere har Lauvdahl utgitt En samling fragmenter (1998), En samling fragmenter I (2003), En samling fragmenter II (2004), Torsken Bel Air ( 2003), Kina Town (2014) og Kjære Sorgenfri (2018). I tillegg har han laget Edgar Allan Poe-adapsjonen The Conqueror Worm (2012) som ble utgitt på eget opplag. De to første er krim med to unge detektiver i hovedrollene. Kjære Sorgenfri er en leken reiseskildring fra Nord-Norge, Serienett roste den i sin anmeldelse og kalte den «en kompakt hyllest til våre nordligste fylker». Den var delvis selvbiografisk, gjennomført og svært leken. Siste årene har Lauvdahl vært aktiv på Instagram med fornøyelige tegninger og over 60.000 følgere. Dette har resultert i tre Ontography-bøker, som utkom i 2019. Impro er noe helt annet, og jeg har sans for at han prøver å lage stripe fra en standup-scene om et krevende tema.
Kreative snakkebobler
Det er både fordeler og ulemper med denne mini-tegneserien. Fordelen er at Lauvdahl får såpass mye ut av det ene perspektivet og han er kreativ i bruk av snakkeboblene. Spesielt er hans bruk av forskjellige skrifttyper, overstrykninger, understrekinger av visse setninger i snakkebobler originale (se illustrasjon). For å vise intonasjon i språket, som er en viktig del av verbal komikk i stand-up, gjengir han enkelte ord vertikalt. Det er et artig grep. Ulempene er at det blir monotont, iblant for mye tekst og egentlig ikke spesielt morsomt. En satire om selvmord og medier synes jeg kunne vært bedre løst, men Lauvdahl skal i alle fall ha kred for at han tør å for seg et vanskelig tema. Som stand-up-komikeren kommenterer selvkritisk til seg selv i en rute om at den biten trenger nok litt mer finpussing før den sitter, kan man også si om Øyvind Lauvdahls Impro; materialet har potensiale, men det burde vært jobbet en del mer med før publisering.
Impro
Av Øyvind Lauvdahl
20 sider
200 kr.
Überpress
Les også:
Intervju med Øyvind Lauvdahl
Anmeldelse av «Kjære Sorgenfri»
Anmeldelse av Ontography-bøkene
Nils Vermund Gjerstad er frilansjournalist med fokus på kultur og historie. Han har master i engelsk og amerikansk litteratur ved UiB.
