Norsk-vietnamesiske Vivian Nguyen, alias LaweyD, har laget to indie-utgivelser som viser at nordisk «ekte» manga er både spennende og innovativ.
Allerede ved første blikk overrasker It all ends with me og See you again, maybe med de dype ulikhetene mellom dem. Mens den første er et rent svart-hvitt tegneserie som virker en smule mer tradisjonelt lagd, er den andre preget av digitalt arbeid, og kanskje mer fengende for yngre lesere. Vivian Nguyen er en eklektisk kunstner som behersker ulike teknikker og har erfaring fra forskjellige felt innen illustrasjon. Da er det ikke så overraskende hvis hun tilpasser tegnestilen til fortellingen.
Vi ser på det to bøkene Nguyen har laget og utgitt hittil.
______
En hushjelp er en av de viktigste karakterene i begge bøkene, noe forfatteren hevder er bearbeidinger av hennes egne erfaringer. De to hushjelpene spiller imidlertid vesentlig forskjellige roller.
I See you again, maybe befinner vi oss i en slags overnaturlig verden, der ting skjer uten at vi helt forstår hvorfor, nye karakterer dukker plutselig opp, og omgivelsene forandrer seg fra den ene scenen til den andre. Leseren føler en slags ubehag, men fortellingen blir aldri skummel eller truende, og ingen av karakterene er direkte utfordrende. Etter hvert får leseren flere og flere svar, og den åpne avslutningen gir en følelse av håp og forventninger.
Tegnestilen er godt definert, men om man sammenligner med andre av Nguyens verker virker den noe eksperimentell. Både fargene, skyggene og selve streken er annerledes. Kanskje prøver Nguyen å gå alternative veier, kanskje røver hun å finne en mer effektiv måte å jobbe på. Skygge- og fargeleggingen gjenspeiler stemningen i de ulike situasjonene: det er mørkere når vi er usikre om hva som foregår, men lyset og trygghet er tilbake når verden virker normal og virkelig.
Vi ser at det er en god tegnerhånd bak, men detaljer og presisjon er lettere å finne i bakgrunnene enn i karakterene, som virker litt preget av hastverk. Selv om jeg antar at dette et bevisst stilistisk valg. Dynamikken i sidene er velfungerende, historien flyter godt og det er spennende å følge med det som skjer i hver scene.
_____
I It all ends with me er både skyggene og stemningen mye mørkere. Som forfatteren selv påpeker, er dette ment å være en grøsser. Med karakterer som er tatt rett ut av et mørkt eventyr (Nguyen hevder selv at hennes første tanke var å tegne klær fra den viktorianske tiden, men at hun la den fra seg ganske tidlig og valgte å gå for en mer fantasy-preget stil), må ikke leseren tro på alt hen ser.
Skal innrømme at når jeg hadde lest hele tegneserien, gikk jeg tilbake til de første sidene, og da måtte jeg tolke det jeg hadde lest på nytt, for å knytte alle trådene. Bra jobbet! Historien utvikler seg smidig, og mens vi sakte forstår hva som egentlig foregår, fordyper vi oss gradvis i den psykisk syke verden som ligger bak hendelsene.
Tegnestilen er altså vesentlig annerledes enn i See you again, maybe, selv om det er lett å se at samme hånd har lagd begge (blant annet fordi figurene er todimensjonale, bortsett fra skyggen under kjeven). It all ends with me er mye mer detaljert og tradisjonelt lagd enn den første, både karakterer, bakgrunner og skygger. Selve manuset har samme kvaliteter som See you again, maybe, samme gode flyt og oppbygging.
Det slår meg er at arbeidet med denne boka virker mye mer grundig, med mer kjærlighet i selve streken. Kanskje hadde serieskaperen mer tid enn antatt for å ferdigstille denne, da hun valgte å finpusse den i stedet for å starte en hel ny tegneserie, men resultatet var utmerket.
_____
Jeg ser både talent og dyktighet i Nguyens arbeid, og håper virkelig at det kommer mer fra henne. Selv om disse tegneseriene kan virke litt umodne, regner jeg med at utfordringen lå i tidsmangel forårsaket av en fullpakket og stressende hverdag.
See you again, maybe av LaweyD
132 sider
It all ends with me av LaweyD
122 sider
£ 17 per stk
Egenutgivelse
