«Sabotør: Grenselos» er ikke Jamtlis mest dramatiske eller mest helstøpte fortelling, men likefullt hans viktigste tegneserie fra krigen så langt.
John S. Jamtli sitt femte og foreløpig siste Sabotør-album er på mange måter hans mest interessante. I de to forrige historiene har han tatt for seg storslagne norske sabotasjeaksjoner mot tyskerne; «I Skyggen av Tirpitz» (2021) og «Tungtvannsaksjonen» (2023),. Jeg hadde forventet at han fortsatte med en like «Vi Menn»-aktig heltehistorie, men dengang ei. Kred til Jamtli, som får frem de mindre kjente heltene og heltinnene denne gangen.
Grenselosene var både kvinner og barn, ettersom disse lettere kunne unnslippe tyske soldaters oppmerksomhet. De har også gått under radaren til mange historieinteresserte, og i en tid hvor nettopp kvinnelige krigshelter er etterspurt, er det flott at deres bidrag fremheves. Astrid Linerud (1934-2018) er en av protagonistene. I 2015 ble hun omsider tildelt Nordland fylkes minnemedalje. Hun vokste opp på gård i Hattfjelldal, Nordland, i nærheten av svenskegrensen. Før hun fylte 10 år ble hun engasjert i kurerarbeid, og hjalp med å lose mange flyktninger til nøytrale Sverige.
Bjeffende nazister
Tegneserien starter med en familie på tre som kaver seg over snøkledde skoger mot svenskegrensen. De oppdages av en tysk patrulje, blir beskutt, far og datter finner ly inne blant noen grantrær, mens mors skjebne er noe mer uviss. Deretter introduseres leseren for unge Astrid, som har lett gjenkjennbart utseende, med sitt gulhvite hår og store, blonde øyenbryn. Hun er ute og leker med et lam, i nærheten av Linerud gård. Wehrmacht-soldater er innom gården, og holder faren hennes i forhør. Ganske øyeblikkelig finner Astrid ut at hun ikke kan fordra de arrogante okkupantene. I en senere scene er vi i Trondheim, hvor jentungen Klara spionerer på at hennes bror ifører seg Hird-uniform og bjeffer til sine oppskakede foreldre at nazistene har kommet for å hjelpe Norge. Ungjenta Klara gjør seg noen kritiske refleksjoner om okkupasjonsmakten
Det er flere historier Jamtli syr sammen i denne fortellingen. Det fungerer tålig bra, skjønt fortellerteknikken føles noe fragmentert. Iblant blir det også noe forvirrende.. Noen av karakterene, som Astrid og Klara, ser ut til å være inspirert av fransk-belgiske tegneserier. Det kler historien; de sivile heltene i «Sabotør: Grenselos» har noe til felles med motstandsbevegelsen «La Resistance». Den norske motstandskvinnen i Mosjøen er iført en fransk alpelue, som også gir slike assosiasjoner. Hennes historie føles kanskje litt på sidelinjen av hovedfortellingen, men samtidig er det en spennende bihistorie om en annen modig norsk kvinne som kom seg over svenskegrensa. I andre slike bihistorier om motstandsfolk og flyktninger demonstrerer Jamtli at han mestrer å formidle historier med minimal bruk av tekst, «show don’t tell»-teknikken.
Tilsynelatende er det færre konfrontasjoner med tyskerne i det femte albumet, men det lille som er av action har Jamtli gjort mye ut av, selv på en skytetrening smeller og dundrer det. Tyske soldater er mer karikerte tegnet enn før. Gestapisten er så firkantet og stiv at han minner om Gerald Scarfes ondskapsfulle lærer i Pink Floyd-filmen «The Wall» (1979). I dette albumet møter vi også kvinner som jobber for okkupasjonsmakten. Utstyrt med haitenner gis leseren lite tvil om hvor de står i konflikten.
Kreativt bannskap
Å tegne norske landskap ser ut til å være en slags spesialitet for Jamtli, norske fjorder og fjell, skog og skau i grenseområdene er nydelig gjengitt. Illustrasjonene av Trondheim og London under krigen er overbevisende. Artig er det også at norske dialekter, som trøndersk og nordlandsk, er gjengitt. At nazistene snakker tysk bidrar til autentisitet, Mens «Halt!» og «Schiessen!» forstås av de fleste, burde fraser som «Glaubst du, Sie bettelt um Sûssigkeiten?» vært oversatt. Og ikke minst er det kjekt å registrere at Jamtli har blitt mer kreativ og variert i bannskapet. Jeg synes kraftuttrykkene har mer trøkk her! Det sier vel sitt at også niåringer svor inderlig under krigen! I en rute sier en oppskaket Astrid «Eg sei ka fan eg vil! Eg e pinadø ikkje ferdig med å banne før de jækla nazistan e ute av Norge!»
Etter fortellingen kommer tekstinformasjon om nøkkelpersoner og essensielle hendelser i albumet. Disse er viktige å lese; persongalleriet er tross alt ukjent for de fleste lesere. Når det er sagt skulle jeg gjerne lest mer om Klara Brekkes biografi, hvorfor er ikke den inkludert? Pekere anviser hvilke ruter som er nærmere forklart bak i albumet, men disse pekerne kunne med fordel vært mer tydelige.
Selv om her er noen parodiske rute-øyeblikk, synes jeg at «Grenselos» fremstår som det mest realistiske og viktigste i Sabotør-serien. Disse sivilistene fortjener all den heder de kan få, og dette albumet gir et godt innblikk i deres risikofylte virke.
Sabotør – Grenselos
Av John S. Jamtli
64 sider
349 kr.
Strand Forlag
